Slik viser økofascistene seg fram i sosiale medier
Bildene fremstår verken aggressive eller voldelige, men heller fredelige og nasjonalromantiske. – Da senkes terskelen for unge mennesker til å engasjere seg, sier forsker.
Vakre naturbilder på sosiale medier kan bidra til snikradikalisering, ifølge ny svensk studie. Bildene er hentet fra studien.(Foto: Journal of Gender Studies / Taylor & Francis)
Vakre bilder av snødekte fjell og trolske skoger. En ensom sovepose ved et
brennende bål ute i det fri.
De er som tatt ut av en Facebook-feed eller Instagram-profil
til naturglade nordmenn.
Men dette handler ikke om norgesferie på tvers, eller familiemedlemmer
som skryter av villmarksopplevelsene sine.
Dette er bilder med en dyp, politisk betydning.
– Det handler om grupper eller enkeltpersoner som kombinerer
naturvern med ekskluderende, nasjonalistisk ideologi, sier professor Katrine Fangen
til forskning.no.
Det høres kanskje ut som en rar kombinasjon – fascisme og
miljøengasjement. Men økofascismen blander altså relativt nye ideer om
naturvern og bærekraft med tradisjonelle nazistiske syn på rase, kjønn og
innvandring.
Denne kombinasjonen kan bidra til å rekruttere folk til høyreekstreme
organisasjoner, ifølge forskere.
Maria Darwish er forsker ved Stockholm universitet. Hun har gått
gjennom og analysert bilder som er knyttet til såkalt «nordiskhet» og
økofascisme på den sosiale medieplattformen Telegram.
De skiller seg ut fra mer vanlige bilder med høyreekstreme
eller fascistiske undertoner.
Mennene på bildene er verken åpenbart hatefulle, hyller vold
eller fremstår som bevæpnet, slik som vi kanskje assosierer med fascisme.
– Økofascistene bruker positive følelsesmessige uttrykk for
å vise frem et nasjonalistisk syn på natur og maskulinitet, sier Darwish i en
pressemelding.
Hun beskriver bildene som tankefulle og spirituelle.
Symboler som odalrunen
I bildene som Maria Darwish analyserte, er ikke det
høyreradikale budskapet spesielt åpenbart. Det til tross for at mange av dem
har fascistiske symboler, som for eksempel odalrunen.
I stedet for å uttrykke aggresjon eller vold, fremstilles
mennene som rolige og en del av en mytisk nordisk historie.
Og det er nettopp denne typen bilder som kan tiltrekke unge
menn til den ytre høyresiden, ifølge Darwish.
– Det handler ikke bare om ideologi eller vold, men også om
fellesskap, varme og trygghet. På denne måten kan et mykere bilde av
økofascisme bidra til snikende radikalisering, sier hun i pressemeldingen.
Annonse
Maria Darwish har forsket på bilder knyttet til økofascisme på den sosiale medieplattformen Telegram.(Foto: Maria Elisson / Örebro universitet)
Den nordiske motstandsbevegelsen
Det meste av forskningen på økofascisme i Norge er basert på
studier av Den nordiske motstandsbevegelsen, forteller Katrine Fangen,
professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Det er en nazistisk organisasjon som først oppsto i Sverige
og er den største og best organiserte høyreekstreme organisasjonen i Norden, ifølge
en artikkel på NRK.
I fjor ble tre ledere i organisasjonen satt på terrorlisten
til USA.
– Den nynazistiske nordiske motstandsbevegelsen hevder å
være Nordens nye grønne parti. Miljøkrisen vi er på vei inn i, bør åpne øynene
våre for øko-autoritære utfordrere til demokratiet, skriver Darwish i en
artikkel i
Morgenbladet.
Det er ikke uten grunn av Darwish og andre forskere er
bekymret for utviklingen.
Våren 2019 drepte Brenton Tarrant 51 mennesker på New
Zealand. Han kaller seg økofascist. Den
amerikanske Patrick Crusius ble inspirert av Tarrant og drepte 23 mennesker i
Texas samme året.
Katrine Fangen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Ytre høyre provoserer oftere på gata enn før
– Også de tyske nasjonalsosialistene på 1930- og 40-tallet
brukte romantiske naturbilder i sin propaganda, forteller Katrine Fangen.
I dag er de største truslene mot natur og miljø – ifølge
økofascistene – minoriteter, innvandrere og urbane folk.
– Disse truer både «den opprinnelige» nasjonens identitet og
miljøet rundt oss, sier Katrine Fangen.
– Tanken er at disse gruppene ikke respekterer «vår» natur
eller «vår» måte å leve bærekraftig på, og at de derfor må ekskluderes, sier
hun.
Annonse
Sosiale medier og snikradikalisering
Fangen forteller, i likhet med de svenske forskerne, at
bildene på sosiale medier kan bidra til radikalisering.
Fangen er redaktør for tidsskriftet den nye studien er publisert i og har derfor allerede lest den. Hun er enig i forskernes konklusjoner.
– Når budskapet i bildene ikke fremstår aggressivt eller voldelig, men
heller varmt og identitetsskapende, senkes terskelen for unge mennesker til å
engasjere seg, sier hun.
– Det kan være en inngangsport til mer ekstreme syn.
Hvordan stoppe det?
Fangen mener det er viktig å være oppmerksom på hvordan ytre høyre bruker
temaer som natur og klima strategisk.
– Dette er ikke bare en politisk sak, men også et spørsmål
om følelsesmessig tilhørighet og kulturelle forestillinger om hva som er ekte
og hva som er naturlig.
– Vi trenger mer forskning på hvordan slike budskap sprer
seg – og på hva slags motnarrativer som faktisk virker, sier hun.
