Mange kler seg ut som noe skummelt til halloween. Blant dyrene kan evnen til å skremme være forskjellen på å være levende eller død.
Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo har funnet noen favoritter blant dyrenes skremselsmetoder.
– De aller fleste dyr vil unngå to ting, sier biolog Bøckmann: Dyr som kan spise deg og å slåss med kranglete artsfrender.
Slik introduserer Bøckman «kunsten å skremme» i dyreriket. Artsfrender som konkurrerer, kan være viktig å unngå av én årsak, mener han.
– Dyr av samme art er jo vanligvis omtrent like store og sterke som det du er, så det er ganske stor sjanse for at du får deg en smekk hvis du ypper til slåsskamp. Derfor vil dyr gjøre det meste for å unngå det. De fleste dyrearter blåser seg opp og prøver å skremme i stedet.
Petter Bøckman har et kontor fullt av inspirerende historier.(Foto: Elina Melteig)
Dyrenes zombie-imitasjon
For å kunne skremme har dyrene derfor et arsenal av taktikker. Alt fra adferd, til farger og det å likne på noe skummelt. Målet er det samme: Er du skummel nok, er sjansene for å overleve større. Bøckmans første triks er å se død ut.
– Jegere er jegere fordi de liker ferskt kjøtt, forklarer han. Hvis du ser ut som et halvråtent kadaver vil mange rynke på nesa og holde seg unna.
Ifølge ham er en av mesterne i zombie-utkledning den amerikanske pungrotten opossum.
– Det er derfor det heter «to play a possum», sier han.
Den velter seg over på ryggen, med tunga ut som en dårlig B-skuespiller.
Men opossumen stopper ikke med å overdramatisere sin egen død. De fleste av rovpattedyrene bruker luktesansen og lar seg derfor ikke lure av skuespillet. Da har opossumen et ess i ermet:
– Pungrottepromp lukter virkelig død og fordervelse, nok til at de fleste rovdyr betakker seg, forteller Bøckman.
Her er bilde av en opossum som spiller død.(Foto: Chiswick Chap / Wikimedia Commons)
Selv slanger må spille skuespill
– Her på berget har vi buormen som bruker tilsvarende forkledning, fortsetter Bøckman.
Han illustrerer hvordan buormen, som er helt ufarlig, og derfor ikke har en sjanse i møte med et rovdyr, ruller seg rundt med buken i været.
– Det er vanskelig å puste med en slik lang, tynn kropp. Slanger har derfor fryktelig dårlig kondis. Den kan derfor ikke stikke av fra et rovdyr. I stedet kaster den seg over på ryggen og spiller død med tunga hengende ut. Den går så langt at den til og med hekter kjeven ut av ledd for at hodet skal se knust ut, forklarer Bøckman.
I tillegg kan noen arter også blø eller prompe for å understreke hvor døde de er.
Annonse
– Det er en grunn til at det heter «å lukte pyton». Slanger har ekstremt langsom fordøyelse, så prompen lukter forferdelig, sier Bøckman.
En buorm som har lagt seg med buken opp for å spille død.(Foto: Danny S. / Wikimedia Commons)
Å kle seg ut som noe farlig
Selv om mange mennesker er redde for slangene, er det langt flere slanger som er redde, men de er ikke nødvendigvis giftige for å skremme.
– Slanger har ikke tenner som kan dele opp maten, sier Bøckman.
For å få til å fordøye maten må de derfor få fordøyelsesstoffer inn i byttet slik at nedbrytingen kan starte innenfra. Det er her gift kommer inn i bildet.
Det er mange slanger som ikke har gift, slik som buormen nevnt over. De som er giftige, vil ofte si ifra at det er best å holde seg unna, gjerne med sterke farger.
– Melkesnoken har like lite gift som buormen, men den er likevel gul, rød, svart, rød og gul, sier Bøckman.
Dette er et mønster som likner veldig på rød, gul, svart, gul, rød – som er mønsteret til korallsnoken, en av giftsnokene – samme familie som mambaer, kobraer og så videre.
Ved å likne korallsnoken får den giftløse melkesnoken være i fred selv om den ikke er giftig.
Det samme trikset bruker blomsterflua. Den holder seg unna trøbbel ved å likne en veps.
– Det er ikke noe vanskelig å se forskjellen når du ser nøye på dem, men likheten er akkurat nok til at den rekker å stikke av, sier Bøckman.
Hvis du bare er synlig et veldig kort øyeblikk, så er det ingen som ser at det var en dårlig forkledning.
Annonse
Edderkopper som marsjerer som en maur
Bøckman forteller videre at å se ut som en maur, er en god taktikk for mange insekter.
– Mauren er pansret, har et kraftig bitt, og det viktigste er å beskytte tua, så de er ikke redde for å dø. Derfor er det få smådyr som har lyst til å slåss med dem, sier Bøckman.
Edderkopper er mye mykere, og noen prøver å se ut som maur ved å etterlikne maurens bevegelser.
– De trenger ikke å likne så veldig mye, for rovbiller, og andre edderkopper har små øyne som ikke ser all verden. Det holder at ganglaget likner mauren, sier Bøckman.
Ved å løfte på det fremste beinparet slik at det likner antenner og gå i maurtakt med de seks bakerste beina, likner de litt.
Sommerfuglenes som ser ut som en edderkopp
– Det er en sommerfugl som ser akkurat ut som en hoppeedderkopp, sier Bøckman.
Denne sommerfuglen har tegninger på bakvingene som gjør at når den slår ut vingene, så ser den ut som en hoppeedderkopp.
Hoppeedderkoppene er effektive jegere, og de færreste dyr tar sjansen på å bli stående foran en hoppeedderkopp for å dobbeltsjekke om det kanskje kan være en sommerfugl.
Edderkopp som blir etterliknet.(Foto: av Tibor Nagy / Flickr)
En sommerfugl som ser ut som en edderkopp.(Foto: Pavel Kirillov / Flickrlisens CC by 20)
Lyden av frykt
Men det er spesielt to situasjoner som gjør at dyr tyr til forkledning.
Annonse
– Dyr er mest hjelpeløse når de er unge eller ikke kan bevege seg, forklarer Bøckman. Da er behovet for beskyttelse størst.
I USA bor det en type jordugle som legger redet sitt i gamle Coyote-hull. I disse hulene legger de egg. Uheldigvis har præriereven funnet ut at dette er et egnet sted for en lunsj eller middag i form av en liten kylling.
– Det er ingen vits i å kle seg ut, for inne i hullet er det mørkt. I stedet har ungene et skrik som høres ut som raslingen til en klapperslange, og det skremmer bort reven, sier Bøckman.
Pupper som ser ut som slanger
– Det farligste tidspunktet i en sommerfugls liv er som puppe. Pupper kan ikke gå noe sted så de bare henger der som en sekk med mat. Larvene bruker flere uker på å spise seg så feite de kan, og så går de frivillig over i et pølsestadium. Da er det viktig å ikke være fristende, sier Bøckman.
Ifølge ham vil de fleste pupper beskytte seg ved å gjemme seg eller grave seg ned, men det finnes noen som etterlikner ting som er farlig.
– Noen pupper ser ut som hodet på en slange, forklarer Bøckman.
Hvis de i tillegg kan bevege seg litt, kan de skremme små firfisler og fugler på matjakt.
Dyret som geiper for å overleve
Men ikke alle dyr er gode på forkledninger, lyder, zombie-skuespill eller annet. Noen ganger er trikset å overraske. I løpet av sekundet rovdyret bruker på å forstå hva som har skjedd, har skremmeren stukket av. Det er om å gjøre å overraske.
– I Australia har krypdyret krageagamen et slikt triks. Den spenner ut den oransje halshuden og freser. Det er nok til at den får et forsprang og overlever, sier Bøckman.
En annen skremmer er krypdyret blåtungeskinken som geiper med blå tunge. Den ser ut som en rullepølse med fire bein – mye mat og lite trøbbel – men den blå geipen er akkurat nok til at den rekker å pile ned i hullet sitt hvor man ikke får tak i den.
En blåtungeskink reker tunge.(Foto: Michael Utin / Flickr lisens CC BY 2.0)
Varselskiltene som hermer dyreriket
Annonse
Det er med god grunn at varselskiltene er farget i gult og sort. Dette er farger som gjennomgående brukes for å skremme og bli sett ifølge Bøckman.
– Frosken Bombina bombina har gule føtter og buk. Hvis den vil skremme noen, vrenger den opp føttene. Om det ikke virker, legger den seg på ryggen og viser hele den gule buken, forklarer Bøckman.
Advarselfargen er gul nettopp fordi pattedyr ser blått og gult, ifølge Bøckman. Grønn og rød er det få som ser fordi disse fargene synes dårlig i mørket og mange pattedyr er aktive om natten.
