Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Slik blir taren mer hardfør – og lønnsom
Forskerne ville gjøre taren mer motstandsdyktig mot varmere hav. I stedet fant de en metode som kan gi økt vekst og bedre lønnsomhet for næringen.
Forskerne Inga Bartsch og Anne M. L. Nilsen på kaia i Digermulen i Lofoten med et av tauene som ble brukt til å teste hvordan tare reagerer på ulike temperaturer.(Foto: Niko Steiner)
Forskere har brukt de siste tre årene på å finne måter å redde tareskogen på.
I 2023 fikk forsker Alexander Jüterbock 10,6 millioner kroner fra Forskningsrådet til et prosjekt som skulle undersøke om taren kunne gjøres mer motstandsdyktig mot stigende havtemperaturer.
Målet var å redusere stress og samtidig øke veksten. Forskerne sammenlignet metoden med vaksinasjon.
Bak prosjektet lå et ønske om å gjøre den gryende blå næringen mer robust og lønnsom i et varmere hav.
Økende temperaturer fører til at fiskearter trekker nordover, økosystemer kommer under press og tareskog forsvinner.
Inka Bartsch, Leo Minini og Anne M. L. Nilsen like ved oppdrettsanlegget til Lofoten Blue Harvest, hvor de måler lengde, bredde og vekt til taren etter en hel vekstsesong.(Foto: Alexander Jüterbock)
Uventet funn
– Vi ville finne ut hvordan øke tarens motstandsdyktighet på lang sikt. Det fant vi ikke, så der må vi finne andre løsninger. Derimot fant vi at tarestiklinger som vokser opp i kalde temperaturer i et laboratorium, er større, sterkere og mer motstandsdyktige når de settes ut i havet, forteller Jüterbock.
Forskere gjør forsøk med tau som taren fester seg på. Her i havet utenfor Digermulen.(Foto: Alexander Jüterbock)
At stiklingene, de små tareplantene, er større og sterkere, gjør at færre dør og flere vokser til voksen størrelse.
Næringen vil da oppleve økt produksjon og økt lønnsomhet, uten utbygging eller andre kostnadskrevende investeringer.
– I hovedfunnet ser vi særlig tre ting. For det første at stiklingen vokser raskere og bedriften kan bruke mindre biomasse for å stimulere vekst. For det andre at bedriften kan doble produksjonen uten å bygge ut anlegget. Og til sist at taren settes ut på tau i sjøen. Jo større stiklingen er før den settes ut, jo mer motstandsdyktig blir den. Disse tre effektene vil sammen virke positivt inn på lønnsomheten, forklarer forskeren.
Forskerne brukte lapper for å sortere ut gode ideer. Fra venstre: Mark J, Cock og Niko Steiner fra Tyskland, Jessica Knoop fra Nederland, Anne Nilsen og Ralf Rautenberger ved Nord universitet, og marinbiolog Pierrick Stévant.(Foto: Lise Fagerbakk)
Bare å ta i bruk
Jüterbock har hatt et helt team av forskere, studenter og næringsaktører for å teste ut ulike metoder. Da i tett samarbeid med et selskap som dyrker tare: Lofoten Blue Harvest.
Våren 2026 møttes gruppen ved campus Bodø for å se på hvordan ta arbeidet videre.
– Jeg er veldig fornøyd. Det vi fant, var en uventet, positiv effekt. For det første kan næringen anvende resultatet direkte. For det andre er dette grunnforskning, og det er ikke alltid at vi der får et konkret resultat. I tillegg har vi spørsmål som kan føre til videre forskning, sier Jüterbock.
Forsker Alexander Jüterbock samlet i vår teamet sitt på Noatun, campus Bodø, for å finne veien videre i forskningen om å berge tareskogen. Han er så langt veldig fornøyd.(Foto: Lise Fagerbakk)
Metoden kan tas i bruk allerede i dag.
– Metoden kan lett tas i bruk i allerede etablerte anlegg. Det er bare å sette stiklingene inn et kjøleskap i tre til fire uker, sier han.
Små stiklinger (sporofytter), som vokser på tau.(Foto: Alexander Jüterbock)
Dette gjelder anlegg i og rundt Vestfjorden i Nordland. Forskergruppen skal nå finne ut om metoden også kan gjøres gjeldende sør i landet og i Europa.
– Vi skal teste metoden i andre områder og andre land. Men vi holder oss til Nord-Atlanteren, sier forskeren.
Arbeidet startet ved at forskerne hentet taresporer i Lofoten. Sporene ble tatt inn i laboratorium ved campus Bodø, hvor de utviklet seg til gametofytter som siden ble festet til tau. Sporene vokste til små stiklinger (sporofytter). Når de ble rundt 1 centimeter i størrelse, ble de flyttet over på et større tau og satt ut i havet.
Slik fungerer det:
Tarestiklinger (sporofytter) produserer mikroskopiske sporer. Sporene frigjøres og fester seg på havbunnen, hvor de spirer til nye kjønnscelleproduserende hanner og hunner (gametofytter). Hannen slipper sædceller som befrukter egget på hunnplanten.
Det er de mikroskopiske gametofytter forskerne i Kelprime-prosjektet primer for å se om følgende sporofyttstadium bedre kan tåle høyere havtemperatur
