Det kommer fram i en ny rapport fra Nordområdesenteret ved Nord universitet. Rapporten ble lagt fram for Europaparlamentet i Brussel i september.
Forskerne analyserer EUs arktiske politikk og gir råd om hva EU bør gjøre i nordområdene framover.
Et konkret forslag er å opprette et senter som samler og sammenstiller informasjon fra ulike kilder. I rapporten kalles det «EU Arctic Monitoring & Fusion Cell».
Senteret skal samle data fra satellitter, opplysninger om skipsbevegelser, etterretning fra partnere og informasjon fra åpne kilder.
Ved å se informasjonen i sammenheng kan EU lettere oppdage og reagere tidlig på mistenkelig aktivitet. Det kan også gjøre det enklere å dele varsler raskt mellom institusjoner og land.
– Mye av informasjonen finnes allerede, men den er spredt. EU trenger ett sted som kan se helheten, sier Andreas Raspotnik.
Han er direktør for Nordområdesenteret ved Nord universitet og hovedforfatter av rapporten.
Andreas Raspotnik under presentasjonen av rapporten i Brussel i september.(Foto: EU)
I høst oppdateres politikken
Anbefalingen er én av flere i rapporten, som er bestilt av Europaparlamentets utenrikskomité. Hovedpoenget er at EUs politikk for Arktis hittil har bestått av mange ulike tiltak, men manglet en tydelig retning.
I høst oppdateres politikken. Ifølge rapporten må EU da bestemme seg for hva unionen vil oppnå i Arktis, og følge opp med handling.
– Politikk må følges opp med investeringer i Arktis og strategisk tenkning rundt infrastruktur og forsyningssikkerhet, sier Raspotnik.
Forslaget om et slikt senter henger sammen med trusler om blant annet sabotasje og digitale angrep i nord.
Skader på internettkabler og datanettverk kan oppstå brått. De kan ta tid å oppdage, og det kan være vanskelig å vite hvem som står bak.
Forskerne mener derfor det haster å få senteret på plass. De foreslår at arbeidet med å opprette det skjer innen 6 til 12 måneder.
Samtidig må kablene sikres bedre. Lokalsamfunn må også få støtte til reserveløsninger dersom nettet faller ut.
Rapporten anbefaler at det opprettes et slags senter for overvåkning av Arktis. Her fra Mjelle utenfor Bodø.(Foto: Markus J. Thonhaugen)
Urfolk og lokalsamfunn må få reell innflytelse
Rapporten inneholder åtte forslag. I tillegg til bedre overvåkning og deling av data foreslår forskerne en fast Arktis-enhet i EU-kommisjonen.
Enheten skal ha egne ansatte og eget budsjett. Den skal samle informasjon fra regionen, slik at EU får innsikt før nye regler innføres og investeringer gjennomføres som berører folk og bedrifter i nord.
Annonse
Forskerne anbefaler også at EU satser på transportkorridoren mellom Kiruna og Narvik. Det skal sikre leveranser av viktige råvarer til Europa.
EU bør dessuten fortsette å støtte områder i nord der det bor få mennesker, og samarbeide tettere med Norge, Island og Grønland. Canada og Storbritannia kan også bli med i dette samarbeidet.
Forskerne understreker at urfolk og lokalsamfunn må få reell innflytelse. Uten dette kan prosjekter bli lagt på is, advarer de.
Andreas Raspotnik håper rapporten kan bidra til diskusjon om EUs rolle i Arktis.
– Dette handler også om å bygge sterke lokalsamfunn i Nord-Europa, sier han.
