– I arktiske debatter får annonserte prosjekter ofte langt mer oppmerksomhet enn den faktiske gjennomføringen, forteller Ahad Hadian ved Nord universitet.
Han forsker på Kina i Arktis.
I rapporten viser han blant annet til at NATO i 2022 advarte mot at Kina investerte «titalls milliarder dollar» i Arktis.
En studie i fjor viste imidlertid at mange av disse prosjektene aldri ble noe av.
Et prosjekt om en undersjøisk kommunikasjonskabel mellom Asia og Europa stoppet til slutt opp.
Det samme skjedde med flyplassplaner på Grønland. Begge involverte Kina.
Likevel bidrar slike prosjekter til overskrifter. Selv når de ikke realiseres. De gjenspeiler dermed ikke nødvendigvis Kinas faktiske tilstedeværelse i regionen.
– Dette kan skape et inntrykk av kinesisk innflytelse som til tider er frakoblet det som faktisk skjer. Det gjør det viktig å vurdere både intensjoner og resultater, sier Hadian.
Russland er nå Kinas viktigste inngang til Arktis. Men det er Russland som sitter med nøklene. Grunnen er at landet kontrollerer Den nordlige sjøruten og de fleste havnene, forteller forsker Ahad Hadian.(Foto: Markus Thonhaugen / Nordområdesenteret)
Russland sitter med nøklene
Hadians arbeid belyser Kinas ambisjoner i Arktis. Landet har observatørstatus i Arktisk råd. Videre omtaler de seg selv som en nær-arktisk stat.
Kina jobber for større tilstedeværelse i nordområdene. Dette angår EU ettersom det berører områder som skipsfart, forskning og kritisk infrastruktur, ifølge forskeren.
Nye dører har også åpnet seg for Kina i regionen etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Selv om forholdet mellom de to landene har sine friksjoner, har de trappet opp samarbeidet om energi og skipsfart.
I rapporten viser Hadian blant annet til at kinesisk-russisk last på Den nordlige sjøruten var på over 5 millioner tonn i første halvdel av 2026. Målet er 20 millioner tonn innen 2030.
Russland er nå Kinas viktigste inngang til Arktis. Men det er Russland som sitter med nøklene.
Grunnen er at landet kontrollerer Den nordlige sjøruten og de fleste havnene.
Hva Europa kan gjøre
Europa jobber med å finne ut av hvordan de skal forholde seg til Kina i Arktis.
Hadian tar til orde for å skille mellom det han kaller forventet innflytelse og målbar innflytelse og en politikk basert på dokumentasjon heller enn antakelser.
Annonse
Han skisserer tre forslag til EU og de europeiske arktiske statene:
For det første anbefaler han å opprette et felles prosjektregister over kinesisk arktisk aktivitet.
Det bør tydelig skille mellom foreslåtte, pausede, kansellerte og gjennomførte prosjekter. Det er for å få bedre oversikt over Kinas tilstedeværelse i Arktis.
Videre foreslår han en felles metode for å vurdere risiko i infrastruktur- og forskningsprosjekter.
Til sist mener han at EUs gjennomgang av Arktis-politikk i 2026 bør koble nordområdepolitikken til økonomisk sikkerhet, forskningssikkerhet og digital suverenitet.
– Utfordringen for Europa er ikke bare hvorvidt Kina er til stede i Arktis. Det er også hvordan man reagerer på tilstedeværelsen på en måte som ivaretar europeiske interesser og samtidig unngår politiske beslutninger basert på ufullstendig informasjon.
