Hvor fødes hvithaiens norske slektning? 

Siden 2022 har havforskerne satellittmerket ti større håbranner i Vesterålen, med spennende resultater om raske, lange vandringer. 

Håbrann er en stor hai som lever langs norskekysten og er i slekt med hvithaien.

I år fant de et område i Ofoten der de lykkes med å merke fem små haier.

Vet ikke hvor de fødes og hva de gjør etterpå

– Takket være mange gode tips fra publikum fikk vi full klaff og fant håbrann fort i år. Men vi ble positivt overrasket over hvor unge de var, sier havforsker Keno Ferter. Han ledet feltarbeidet om bord på Fiskeridirektoratets fartøy «Rind» i august.

Han er spent på å se hvor de aller yngste individene oppholder seg gjennom året.

– Takket være satellittmerkingen fra tidligere vet vi nå at de store haiene tar helt enorme vandringer på kort tid, frem og tilbake i Atlanterhavet. Men vi vet veldig lite om hvor håbrann føder ungene sine og hvor disse vokser opp, sier han.

Én hai gir lyd fra seg i sanntid

Satellittmerkene loggfører fiskens bevegelser i ett år før de løser seg ut og sender data til forskerne.

Den største av årets småhaier, en ungdom på 160 centimeter, fikk i tillegg et merke som gir lyd fra seg fortløpende.

Siden haiene ofte bryter overflaten, kan antennen sende sporadiske signaler.

– Like etter merking svømte denne haien ut fjorden, til Røst, Bodø og så tilbake helt inn i Vestfjorden, med et stopp innom stedet vi merket den. De andre haiungene må vi vente til neste år for å si noe om, forteller Ferter.

Blir brukt i beregning av bestanden

Kunnskapen forskerne får, går rett inn i rådgivning og forvaltning av arten.

– Håbrannen ble tidligere overfisket. Den har lang generasjonstid, og bestanden er nå regnet som sårbar. Den har vist tegn til bedring de siste årene, men det er mye usikkerhet rundt disse trendene, sier forskerkollega Claudia Junge.

Hun leder prosjektet merkingen er del av: Haier på farten (Sharks on the Move).

Kunnskapen om håbrann er i all hovedsak basert på statistikk fra fiskeriene. Der er det både kunnskapshull og mørketall. Målet er mer treffsikre råd for gjenoppbygging og bærekraftig forvaltning av arten.

– De nye dataene vi har samlet inn, har vist seg å være viktige for å vise hvordan håbrannen krysser territorialfarvann og overlapper med menneskelig aktivitet, som fiskeri, oljeutvinning og havvind, sier Junge.

Forvaltningen sponser satellittmerker

Det er de internasjonale organisasjonene ICES og ICCAT som gir kvote- og forvaltningsråd for håbrann, som fremdeles er fredet i Norge og EU. 

ICCAT har bidratt med finansiering til flere av satellittmerkene de norske havforskerne bruker i prosjektet.

– Det blir interessant å se om håbrannungene kan fortelle oss noe om hvilke områder som er viktige i denne sårbare livsfasen, sier Claudia Junge.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Slik gjekk det med steinbit som ble flytta for å redde tareskogen

• 

  Forskerne satte ut fiskekamera – fikk isbjørn på film

• 

  Er det for mye legemidler og miljøgifter i norsk oppdrettsfisk? Nå har fisken vært på EU-kontroll

• 

  Lav risiko for evighetskjemikalier i oppdrettslaks

• 

  Hvilke hemmelig­heter skjuler strand­steinen?

• 

  Kjempehai satte rekord fra Norge til Karibia

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER