Kan denne fiskeørna finne veien hjem til Irland?

Går vi noen hundre år tilbake i tid, ble store rovfugler ansett som skadedyr.

De ble systematisk forfulgt og jaktet på både i Norge og andre deler av Europa.

I Irland resulterte det i at både fiskeørn og havørn forsvant fra den irske faunaen.

Havørn baner vei for andre arter

Et omfattende prosjekt for å bygge opp bestanden av havørn i Irland på nytt har vært vellykket.

I løpet av de siste 20 årene har 245 norske ungfugler blitt sendt over Nordsjøen. I dag har Irland en voksende og levedyktig bestand av havørn.

– Nå blir det spennende å se om vi kan gjenta suksessen med fiskeørn, som har en helt annen biologi og levevis, sier Duncan Halley, forsker i NINA.

Fiskeørn er nemlig en trekkfugl som tilbringer vinterhalvåret i Afrika. Og bare noen uker etter at de slippes ut i sine nye omgivelser i Irland, flyr de unge ørnene videre sørover. Hvordan kan de vite hvor de hører hjemme?

For fiskeørna er hjem det stedet den lærte å fly

– Fiskeørn preges av omgivelsene der de lærer å fly. Det er dit de trekker for å hekke når de blir kjønnsmodne, forklarer Halley.

Men før de kommer så langt, er det mye som skal ordnes og mye som skal klaffe. Her i Norge er et stort apparat av forskere og frivillige i full sving gjennom hele sommeren.

– Først lokaliserer vi reir med to eller flere unger og følger dem på avstand gjennom sommeren. Vi etterlater alltid minst en unge i reiret hos foreldrene slik at paret kan fullføre hekkingen sin, forklarer Halley.

Når ungene er fullt utvokst, men ennå ikke flygedyktige, hentes en av dem ned fra reiret. Det er enklere sagt enn gjort. Fiskeørn hekker i høye trær, og det er profesjonelle treklatrere som gjør jobben.

Etter en veterinærsjekk sendes fuglene med fly til Irland. Der står et nytt team klare til å ta imot.

Her holdes de i store bur mens de trener opp vingene. Fuglene fôres gjennom luker i buret, uten kontakt med mennesker.

Så snart de er i stand til å fly, åpnes dørene, og en ny verden venter.

Sporene slutter i Vest-Afrika

Allerede den første høsten flyr ungfuglene sørover. Det er en krevende ferd, og det er langt fra sikkert at alle klarer seg.

Dødeligheten blant unge fiskeørner er naturlig høy, og under halvparten overlever det første året.

– Noen av fuglene blir utstyrt med små radiosendere som festes til halefjærene. Det gjør at vi kan følge dem på reisen sørover, sier Halley.

Når fuglene feller fjær i løpet av vinteren, faller senderen av. Her mister forskerne sporet.

Generelt oppholder unge fiskeørner seg i Vest-Afrika i to-tre år. Når tiden er inne, trekker de nordover igjen for å hekke.

For prosjektet er dette en kritisk fase.

Skal fuglene lykkes med å etablere en ny bestand i Irland, må de ikke bare finne en god reirplass – de må også finne frem til hverandre.

Drahjelp på datingmarkedet

For å hjelpe fuglene i etableringsfasen, har forskerne satt opp kunstige hekkeplattformer på egnede steder.

En attraktiv hekkeplass er nemlig også en god sjekkeplass.

Hos fiskeørn er det vanligvis hannen som tar initiativet, og et stort reir med god utsikt gjør inntrykk på hunnene.

Det første året flyr hanfuglen kanskje bare innom for å orientere seg og legger på noen få kvister før han trekker sørover igjen.

Året etter bygger han videre. Og hvis en hunn lar seg lokke til reiret, ligger alt til rette for hekking.

Norge har sendt 64 fiskeørner

Fiskeørnprosjektet er nå inne i sitt fjerde og nest siste år.

Så langt er 64 fiskeørner sendt fra Norge til Irland. Foreløpig har ingen av dem startet hekking. Men Halley er ikke bekymret av den grunn.

– De første årene satte vi ut relativt få fugler, ti i 2023 og ni i 2024. Siden har antallet økt betydelig og dermed også sjansen for at flere vender tilbake til Irland.

Selv om radiosenderne har falt av, kan forskerne fortsatt følge fuglene.

Alle er ringmerket og kan gjenkjennes av fuglekikkere. Og dem finnes det mange av.

Irland satser på natur

De siste årene har Irland virkelig satset på å restaurere natur, blant annet gjennom disse ørneprosjektene.

Satsingen har skapt stort engasjement. Nå venter mange spent på den første hekkingen av fiskeørn sør i Irland på flere hundre år.

I Nord-Irland ble det noe uventet hekking allerede i 2023. Disse fuglene hadde spredt seg naturlig fra den økende bestanden i Skottland.

Sammen med utsettingene lenger sør kan dette bidra til at ørnene raskere gjenerobrer hele øya med spredning fra to uavhengige bestander.

Slik blir det flere havørner og fiskeørner

Havørnprosjektet ble satt i gang etter irsk initiativ i 2007 med mål om å gjeninnføre en levedyktig havørnbestand i Irland. Siden har mer enn 100 havørner blitt fraktet fra Trøndelag til Irland. Disse samarbeider: irske myndigheter, Golden Eagle Trust i Irland, Norsk ornitologisk forening og Norsk institutt for naturforskning.

En stor innsats fra mange frivillige, lokale fugleinteresserte har vært avgjørende for prosjektets suksess. Forskerne fulgte så opp med en annen fugl, fiskeørn. De første fiskeørnene ble sendt over i 2023.

Les også:

• Norsk havørn har blitt etablert på Irland. Nå er det en ny fugl sin tur

• Norske fiskeørnunger blir flydd fra Norge til Irland

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  – Ulven ble skutt i brystet og døde trolig momentant.­ Analyser viser ingen tegn til sykdom hos den genetisk viktige ulven

• 

  Et bra år for lirypa, men middels for skogsfugl

• 

  Forskere fant spor etter oppdrettslaks i villaks

• 

  Slik stopper de fremmede arter før de sniker seg inn i Norge

• 

  Slik går det med gaupa i Skandinavia nå

• 

  Derfor teller forskerne folk på Hardangervidda

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER