Forskning på flyktningers liv blir teater

Hvordan blir forskning til teater?

Forsker Kari Anne K. Drangsland ved Universitetet i Bergen og regissør Vibeke Flesland Havre forteller om samarbeidet bak teaterforestillingen Opphold på ubestemt tid.

Forestillingen bygger på forskning om hvordan stadig strengere krav til opphold og statsborgerskap påvirker menneskers liv.

– Kjære publikum. Velkommen til Saken. Et intrikat spill med geopolitiske strukturer og lokale konsekvenser.

Dette sier skuespiller Peiman Azizpour der han står på scenen.

Han har rollen som spill-leder i et spill der terningene avgjør hvem som blir flyktning, lærer eller byråkrat.

I teaterforestillingen skifter deltakerne stadig roller. Reglene endrer seg underveis.

På veien rundt spillbrettet trekker skuespillerne kort som gir dem nye krav, vedtak eller beskjed om å vente. Noen får gå videre. Andre blir stående fast.

Hva skjer når livet settes på vent?

Siden flyktningkrisen i 2015 har norske myndigheter strammet inn reglene for opphold og statsborgerskap.

Flyktninger må blant annet oppfylle krav til inntekt og norskkunnskaper for å få permanent opphold. Det er også blitt strengere krav for å få norsk statsborgerskap.

Samtidig har myndighetene trappet opp arbeidet med å trekke tilbake flyktningers oppholdstatus.

Forsker Drangsland har undersøkt hvordan slike endringer påvirker både flyktningene og menneskene som møter dem gjennom jobben sin.

– Ett av spørsmålene jeg har undersøkt, er hva det vil si for et menneske å få livet satt på vent. Og hva det vil si å være den som setter andres liv på vent, eller har makten til å gjøre det, sier hun.

Gjennom flere år har hun fulgt flyktninger som har fått beskyttelse i Norge. Hun har også vært til stede på et voksenopplæringssenter og intervjuet lærere, ansatte i introduksjonsprogrammet og kommunale ledere.

Flere av dem fortalte om vanskelige valg i arbeidshverdagen.

Det gjaldt blant annet lærere som vurderer resultatene på norskprøvene, forteller forskeren.

– Flere satt ord på et dilemma. Skal de gi det eksamensresultatet som trengs for å få et nytt norsk pass, eller skal de ikke gjøre det?

Strenge krav kan få negative konsekvenser 

Forskningen til Drangsland og kollegene hennes viser at de strengere kravene kan få flere konsekvenser.

Det høye inntektskravet kan føre til at flyktninger velger en jobb de raskt kan få, framfor å bruke tid på utdanning og arbeid som gir bedre muligheter på lengre sikt.

Dermed kan kravet om inntekt komme i konflikt med kravet om å lære norsk.

Samtidig gjør usikkerheten det vanskelig å planlegge framtiden. Det gjelder både arbeid, utdanning og familieliv.

Utryggheten kan også gå ut over den psykiske helsen og gjøre det vanskeligere å lære språket.

Men kravene rammer ikke alle likt. Eldre, personer med lite skolegang, helseproblemer eller store omsorgsoppgaver kan få særlig store problemer med å oppfylle dem.

– Vi ser at særlig kvinner rammes av kravene, på grunn av lite skolegang og flere omsorgsoppgaver, sier Drangsland.

En av kvinnene hun møtte, fortalte om frykten for å bli boende i Norge hele livet uten stemmerett eller norsk pass, som ville gjøre det mulig å besøke datteren i hjemlandet.

Uten statsborgerskap ville hun heller ikke få den tryggheten hun ønsket seg.

Kvinnen beskrev hvordan hun opplevde kravene slik: «Kravene forteller meg at vi er uønsket.»

Da forskningen ble til dikt

Etter hvert opplevde Drangsland at det var vanskelig å formidle alle erfaringene gjennom vanlige forskningsartikler.

Hun ville også få fram følelsene og det som ikke alltid ble sagt direkte.

Derfor begynte hun å bearbeide intervjuer og notater fra forskningen til dikt.

– Jeg følte at det akademiske språket kom til kort. Jeg begynte å arbeide med materialet som dikt, der jeg kuttet og bearbeidet utdrag fra feltarbeidet uten å legge til nye ord, forteller hun.

Hun samlet diktene i et lite hefte med tittelen Opphold på ubestemt tid.

Her satte hun sammen stemmene til ulike mennesker hun hadde møtt gjennom forskningen.

– Jeg var interessert i det følelsesmessige som dirret mellom linjene, der de snakker om det samme, men likevel forbi hverandre, og meningen som skapes i møtet mellom ulike stemmer.

Så møtte hun tilfeldig dramatiker og regissør Vibeke Flesland Havre. Hun hadde allerede fått støtte til å lage en teaterforestilling om migrasjon.

Det ble starten på et samarbeid.

Forskeren ville vise menneskene bak reglene

Vibeke Flesland Havre har lang erfaring med å lage teater av virkelige menneskers historier.

Siden 2012 har hun brukt intervjuer og personlige fortellinger i arbeidet sitt ved Bergen Borgerscene.

Nå har hun, i samarbeid med Drangsland selv, skrevet et teatermanus basert på Drangsland sine tekster for å lage forestillingen Opphold på ubestemt tid.

– Dette er en av de viktigste produksjonene jeg har gjort. Kari Annes tekster evner å gripe det som ligger mellom ordene, sier regissøren.

Havre mener forestillingen viser hvordan stadig mer usikre oppholdstillatelser kan påvirke mennesker. Hun mener også at regelverket kan bli dypt rasistisk og skape forskjeller som svekker demokratiet.

Forestillingen spilles på Cornerteateret i Bergen 12.–15. november.

Fra flyktning til spilleder

For skuespiller Peiman Azizpour er historiene i forestillingen godt kjent.

Han var 17 år da han kom som flyktning fra Øst-Kurdistan til Norge i 2012.

I årene som fulgte, opplevde han og familien mye av det samme som skjer i spillet på scenen.

De fikk brev fra myndighetene og måtte oppfylle ulike krav. Først fikk de midlertidig opphold, deretter permanent opphold. I 2017 fikk de norsk statsborgerskap.

– Problemstillingene stykket tar opp, og måten reglene kan endre seg på, er noe mange kjenner seg igjen i. Du ordner ett papir, så kommer det en ny regel. Da må det du holdt på med settes på vent mens du oppfyller et nytt krav, sier Azizpour.

For ham handler forestillingen også om å høre til.

– Når flyktningen i stykket sier at han aldri blir norsk nok, så er det noe jeg kjenner meg igjen i, sier han.

Han forteller at man kan lære språket, ta utdanning og få jobb, men likevel oppleve at andre ikke ser på en som helt norsk.

Samtidig kan det motsatte skje når man snakker med slektninger i landet man kommer fra.

– Da kan du få høre at du er blitt for europeisk, sier han.

Azizpour håper forestillingen får publikum til å tenke over hvor fort livet kan forandre seg.

Han kom selv til Norge som flyktning. Nå bor og arbeider han her.

Men det kunne vært omvendt.

– Men hva om det plutselig var nordmenn som måtte flykte? Rollene kan endre seg. Det er en viktig påminnelse om at dette handler om mennesker, sier skuespilleren.

Kilde

Opphold på ubestemt tid er en teaterforestilling om mistanke, usikkerhet og venting. Den er basert på forskning og spilles på Cornerteateret i Bergen i november 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Personer med bestemte personlighetstrekk tror oftere at KI kan ta makten

• 

  Julian av Norwich levde store deler av sitt liv i en gjenmurt celle i en kirkevegg. Her fant hun friheten til å skrive verk som fortsatt inspirerer etter 600 år

• 

  Ny studie: Fant antistoffer i blodet opptil 15 år før barna fikk kreft

• 

  11 meter med gjørme avslører 8.000 år med flomhistorie

• 

  Varmere vann i dypfjorden overrasker forskerne

• 

  Ny studie: Rund baby betyr ikke nødvendigvis overvekt senere i livet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER