Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Ny rapport: Disse hjelpemidlene endrer jakta

Stadig flere jegere bruker utstyr som gjør det lettere å oppdage dyr i mørket. Men utstyret skaper problemer for forvaltningen av dyrene.

Termisk bilde av hjortedyr i mørkt terreng.
Bruken er særlig utbredt blant hjortejegere.
Publisert

Termiske hjelpemidler registrerer varmestråling fra dyrene. Det gjør det lettere å oppdage dem i mørket.

Et eksempel er bærbare kikkerter. De omgjør strålingen til et synlig bilde på en skjerm.

Hvordan påvirker disse hjelpemidlene selve jakta? Og hva med sikkerheten og registreringen av vilt?

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har spurt over 7.000 personer. Nå er resultatene klare.

Omtrent to av tre menn og halvparten av kvinnene som svarte på undersøkelsen, oppga at de hadde brukt termiske hjelpemidler.

De fleste hadde begynt å bruke teknologien i løpet av de siste fem årene.

Hva er termiske hjelpemidler?

Termiske hjelpemidler til jakt er optisk utstyr som registrerer langbølget varmestråling fra dyr og omgjør den til et synlig bilde på en skjerm.

Utstyret reagerer på temperaturforskjeller og er ikke avhengig av synlig lys. Dette gjør det mulig å se levende vesener i mørke, tåke eller lett vegetasjon.

Vanlige typer termisk utstyr:

  • Håndholdt termisk spotter (monokular): En bærbar kikkert du bruker til å skanne terrenget og oppdage vilt på avstand.

  • Termisk kikkert: Kikkertsystemer med to linser, mindre anstrengende for øynene over tid.

  • Termisk clip-on: En enhet som monteres foran på et vanlig kikkertsikte for å gi termisk synlighet.

  • Termisk kikkertsikte: Dette er et varmesøkende siktemiddel som monteres rett på våpenet. Det registrerer varmestråling fra dyr og mennesker i stedet for vanlig lys. Dette gjør det mulig å se mål i komplett mørke, tåke, røyk eller gjennom tett buskas. Bruken av dette utstyret er underlagt strenge lovreguleringer.

Jegere oppdager flere dyr og jakter mer om natta

Bruken er særlig utbredt blant hjortejegere. Disse jegerne var derfor hovedmålgruppen for studien.

Undersøkelsen viser at termiske hjelpemidler også brukes under jakt på elg, rådyr og mindre rovdyr. Såkalte termiske spottere/kikkerter er vanligere enn siktemidler montert på våpen.

Nesten åtte av ti jegere som bruker teknologien, oppga at de oppdager flere dyr. Omtrent halvparten har endret hvordan eller når de jakter.

Mange av hjortejegerne oppga at de jakter mer om natta. De er mindre avhengige av lys- og værforhold. Og de jakter mer på dyrka mark.

En stor andel av hjortejakta foregår på slike arealer med tillatelse fra grunneier.

Et flertall av de spurte mener også at teknologien gjør jakta tryggere. Hele 63 prosent opplever økt sikkerhet. 8 prosent mener at sikkerheten blir dårligere.

Bruken kan gi feil bilde av viltbestandene

Samtidig skaper den økende bruken av termiske hjelpemidler utfordringer for forvaltningen.

Elg- og hjortejegere registrerer hvor mange dyr de ser under jakta. Opplysningene brukes til å følge med på hvordan bestandene utvikler seg.

– Teknologien gjør det lettere å oppdage dyr. Dermed øker antallet observasjoner uten at det nødvendigvis er blitt flere individer.

Det sier forsker Vebjørn Veiberg i NINA.

En hjort ligger i lav vegetasjon i et åpent lynglandskap under en skyet himmel.
Termiske hjelpemidler påvirker hvilke data som samles inn om hjortebestanden.

Utstyret påvirker hvordan jegere registrerer det de har sett

Jegere som bruker termiske hjelpemidler, har ulik praksis for hvordan de registrer observasjonene av dyr de har sett.

Dette skaper stor usikkerhet omkring hvor sammenlignbare dagens indekser for registrerte dyr er, med verdiene fra tidligere år.

Indeksene er et viktig verktøy for å vurdere hvordan bestandene endrer seg over tid.

– Vi må forstå hvordan teknologien påvirker observasjonene og hvordan jegerne fører jaktdata. Ellers vil ikke indeksene kunne gi et pålitelig bilde av hvordan bestandene utvikler seg, sier forsker Oddgeir Andersen i NINA.

Fordeler og utfordringer med termiske hjelpemidler

De fleste jegerne er positive til termiske spottere og kikkerter.

De trekker særlig fram bedre oversikt, økt sikkerhet og større muligheter til å velge hvilke dyr de skal felle.

Mange mener også at teknologien gjør jakta mer effektiv og reduserer behovet for ettersøk. Dette er lovpålagte søk etter skadet eller påskutt vilt.

Holdningene til termiske siktemidler er mer delte. Motforestillingene handler først og fremst om jaktetikk og jaktkultur.

Flere mener teknologien gjør det vanskeligere for dyrene å unngå jegeren og at økt nattjakt kan forstyrre viltet.

Andre er bekymret for mangelfull opplæring, feilvurderinger, skadeskyting og ulovlig jakt.

Viktig kunnskap for framtidas viltforvaltning

Spørreundersøkelsen ble gjennomført høsten 2025.

Over 5.000 av deltakerne hadde jaktet hjort de siste fem årene. Det tilsvarer omtrent ti prosent av alle som jaktet hjort i jaktåret 2023/2024.

Undersøkelsen gir et grundig innblikk i norske jegeres erfaringer med termiske hjelpemidler.

Samtidig var jegere fra Vestlandet og menn med lang jakterfaring overrepresentert. Resultatene er derfor ikke nødvendigvis representative for alle norske jegere.

– Undersøkelsen viser likevel at termiske hjelpemidler påvirker både hvordan jegerne jakter, og hvilke data som samles inn om hjortebestanden. Det må viltforvaltningen ta hensyn til når utviklingen i bestandene skal vurderes, sier Veiberg.

Kilde

Vebjørn Veiberg mfl.: Bruk av termiske hjelpemidler under jakt – omfang og mulige effekter. Forskningsrapport, Norsk institutt for naturforskning (NINA), 2026.

Powered by Labrador CMS