Norsk institutt for naturforskning (NINA)Norsk institutt for naturforskning(NINA)
Publisert
Rondane villreinområde er i dag så oppdelt at det framstår som fire adskilte delbestander.
Det viser data fra GPS-merkete villrein. Forskerne har kombinert dette med informasjon om trafikk og ferdsel i området.
Noen steder har villreinen helt sluttet å bruke de tradisjonelle trekkrutene sine.
Situasjonen i Rondane er et lokalt eksempel. Likevel illustrerer det også oppstykkingen av fjellet i Sør-Norge i mange isolerte villreinområder.
Dyrene mister tilgang til viktige beiteområder
Villreinens muligheter til å vandre mellom vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder kan være avgjørende for at dyrene får utnyttet resursene best mulig.
Men frykten for mennesker gjør at dyrene unngår områder der det er sannsynlig å møte oss.
Derfor kan mange mennesker på et sted skape en sterkere barriere enn selve den fysiske hindringen. Det fører igjen til at villreinen mister tilgangen til viktige leveområder.
Mellom de nordlige og sørlige delene av Rondane har villreinens trekk i praksis opphørt.
Mengde trafikk påvirker om villreinen krysser en vei eller sti. Reinen krysser oftest når det er få folk i nærheten. Helst gjør den det i dagslys og mot vinden.
Reinen blir værende i samme område
Flere steder har forskerne lenge sett at reinen krysser barrierene stadig sjeldnere. Dette kan føre til at flokkene blir værende på samme side av barrierene gjennom hele sesonger. Gjerne blir de der gjennom hele året.
– Da får de sannsynligvis dårligere tilgang til viktige beiteområder. Over tid kan det påvirke både dyrenes kondisjon og hvor mange kalver som vokser opp.
Det forteller forsker Brage Bremset Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Når villreinen beveger seg mindre mellom ulike deler av leveområdet, får det også andre konsekvenser.
Færre dyr formerer seg med dyr fra andre delbestander. Det kan redusere utvekslingen av gener. På sikt kan det føre til innavl. Det kan også føre til at reinen får det vanskeligere med å tilpasse seg miljøendringer.
En flokk med villrein skimtes i fjellsida nord for Grimsdalsvegen i Rondane. Veien er et av flere hindre for villrein på vandring.(Foto: Åsmund Øygard)
Et varsko for forvaltningen
– Det bør være et varsko for forvaltningen at vi ser negative utviklingstrekk i villreinens kondisjon og antall kalver som vokser opp. Det er vanskelig å påvise årsakssammenhenger. Oppstykking av leveområdene vil likevel helt klart virke negativt, sier Bremset Hansen.
Annonse
I Rondane har myndighetene en plan om å få viktige trekkpassasjer til å fungere igjen. Planen går også ut på å redusere forstyrrelsene fra menneskelig aktivitet.
Det er i tråd med forskernes funn, men enkeltstående tiltak er neppe nok til å snu negative trender, mener Hansen.
Små endringer enkelte steder hjelper ikke
– Hvis det skal hjelpe villreinen, må flere tiltak virke sammen. Evalueringer av tidligere tiltak viser at effekten blir begrenset dersom vi bare gjør små endringer enkelte steder, sier Hansen.
Ett eksempel er Grimsdalsvegen i Rondane. Den ble forsøkt stengt på natta for å gjøre det lettere for reinen å krysse, men tiltaket var kortvarig og hadde liten effekt.
Tilfeldigheter som vindretning kan ha vært avgjørende.
– Dette understreker at forvalterne må tenke langsiktig og sette inn målrettede tiltak. Det kan ta mange år før vi kan måle om tiltakene faktisk virker, sier Hansen.
