Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Et bra år for lirypa, men middels for skogsfugl
Det er mye lirype i nord, mens flere bestander i sør øker. Skogsfuglene har samtidig fått færre kyllinger.
Tallene for overvåkingen av hønsefugl er nå klare fra hele landet.
2024 og 2025 var gode år for lirypa. Denne trenden fortsetter i år.
Det er fortsatt positiv utvikling for lirype i nord, og forskerne ser nå også mer lirype flere steder i Sør-Norge.
– Lirypa har fått mange kyllinger i flere år nå. Det har gitt et oppsving i tettheter av fugl regionalt, selv om det i Sør- og Midt-Norge er stor variasjon mellom områder, sier Lars Rød-Eriksen.
Han er prosjektleder for Hønsefuglportalen og forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Resultatene fra årets taksering er nå publisert på Hønsefuglportalen. Å taksere betyr å telle og kartlegge hvor mye skogsfugl det er i et område
Som i tidligere år varierer resultatene mest i Sør-Norge.
Deler av Trøndelag og Nordland ligger på et relativt stabilt nivå for lirypa sammenliknet med fjoråret. I enkelte områder har antallet gått noe ned, i andre områder noe opp.
Middels for skogsfugl
Tettheten av skogsfugl varierer. I fjor gikk den opp i Sør-Norge og noe ned i Midt-Norge. Antall fødte kyllinger i år har gått ned over stort sett hele landet.
Likevel er det ikke helsvart for skogsfuglene.
– I mange områder ser vi en stabil bestand av stamfugl sammenliknet med fjoråret. I enkelte regioner, spesielt i Midt-Norge, har antall stamfugl økt, sier Marius Kjønsberg ved Universitetet i Innlandet (INN).
Bestandene av skogsfugl har samlet sett holdt seg relativt stabile på landsbasis de siste årene. Fortsatt er det behov for mer overvåkning. Det gjelder særlig utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet.
– Vi ser gjerne at flere setter i gang med å taksere skogsfugl i sine forvaltningsområder. Det vil gi enda bedre innsikt i lokale og regionale variasjoner av spesielt storfugl og orrfugl. Det vil forbedre den kunnskapsbaserte forvaltninga av disse artene, sier Kjønsberg.
Tester hvor mye vi kan høste
I tillegg til tellingene av hønsefugl gjennomfører NINA og Statskog et forsøk med jakt.
Målet er å finne ut hvor mye jakt bestandene av lirype og skogsfugl tåler.
– Klimaet og naturen er i endring, og behovet for oppdatert kunnskap er stort. For å sikre at jakta er bærekraftig i framtiden, må vi finne ut hvor mye lirype og skogsfugl naturen tåler at vi høster, sier Lasse Frost Eriksen.
Annonse
Han er forsker i NINA og medprosjektleder i eksperimentet, som skal gå over tre år. Det startet i 2025.
På 64 jaktfelt landet over er det bestemt på forhånd hvor mange fugl som kan skytes. Målet er at resultatene skal vise hvordan hønsefuglene best kan forvaltes, med tanke på at antall fugler i bestandene varierer fra år til år.
Kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning
Formålet med å telle hønsefugl er å øke kunnskapen og forbedre grunnlaget for en bærekraftig forvaltning.
Forskerne har derfor et langsiktig perspektiv på overvåkningen. Alt som kan påvirke bestanden både lokalt og regionalt vurderes over tid.
– Hvert år med tellinger gir ny eller forbedret kunnskap om hønsefugl. Innsatsen som legges ned er derfor svært viktig for å sikre en bærekraftig forvaltning av hønsefugl, sier Rød-Eriksen.
