I september 2022 ble det påvist Newcastlesyke i en gruppe med 7.500 høns i Klepp kommune i Rogaland. Det kan du lese mer om i saken Smittsomt virus påvist hos verpehøns i Rogaland.

Inntil dette var Newcastlesyke sist sett hos fjørfe i Norge i 1996. Utbruddet i Rogaland høsten 2022 var forårsaket av en annen genvariant av viruset enn den som er påvist hos duer på Sør- og Østlandet.

Sykdommen forårsakes av viruset aviært paramyxovirus type-1, også kjent som aviært orthoavulavirus 1.

Kan smitte fra ville til tamme duer

Viruset som nå er påvist i Sør-Odal er det samme som har forårsaket høy dødelighet blant villduer i flere kommuner. Duer oppsøker lett tilgjengelig mat og kan oppholde seg på og rundt gårder.

Viruset kan smitte fra villduer til fjørfe gjennom direkte og indirekte kontakt. Viruset skilles ut i fuglenes avføring og kan smitte via utstyr, skotøy og klær.

Veterinærinstituttet oppfordrer alle som holder tamfugl til å være bevisste på smittevern og beskytte sine fugler.

– Erfaringer fra andre land viser at virustypen som er påvist hos duer i Norge ikke nødvendigvis gir høy dødelighet eller alvorlig sykdom hos tamhøns, sier Silje Granstad, fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet.

Hun sier at de oppfordrer fjørfeholdere til å være oppmerksomme på tegn som redusert produksjon av egg, forekomst av egg uten skall, såkalte skinnegg, og redusert fôropptak.

Har innført restriksjoner i området

Mattilsynet har innført en rekke restriksjoner i et område rundt dueholdet i Sør-Odal for å hindre videre smittespredning.

Utbruddet i fjørfebesetningen i Rogaland og påvisningene hos villduer på Sør- og Østlandet tyder på at viruset som forårsaker Newcastlesyke sirkulerer i villfugl-populasjonen flere steder i Norge.

Smitterisiko til mennesker vurderes som svært lav. Viruset kan i noen tilfeller forårsake mild og selvbegrensende øyekatarr eller influensalignende symptomer hos mennesker.

Lungebetennelse er påvist hos immunsvekkede pasienter. Viruset smitter ikke mellom mennesker.

Les mer om Newcastlesyke på Vetererinærinstituttets sider.

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  – Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

• 

  Hva er poenget med dødelighetstall?

• 

  Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?

• 

  Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada

• 

  – Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått feil vei

• 

  7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER