Fedme handler lite om stillesitting, mener forskere
Nesten alt handler om hva vi putter i munnen, fastslår en ny studie.
For hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, høyt blodtrykk, fall og brudd, psykisk helse og mye annet er fysisk aktivitet ekstremt viktig. Men for vektnedgang er det mindre viktig, mener forskere.(Foto: Flotsam/Shutterstock)
Dette har de siste tiårene vært hovedforklaringene på at vi har fått en epidemi av fedme i rike land.
Nå har forskere fra mange land gått sammen om å teste disse to forklaringene opp mot hverandre.
Sammenlikner livsstiler
De har tatt for seg data fra 4.200 voksne personer fra 34 befolkningsgrupper på seks kontinenter.
Disse menneskene lever svært ulike liv:
Jegere og samlere i lavinntektsland som Tanzania. Småbrukere i Bolivia. Husdyrbønder i Sibir. Bymennesker i høyinntektsland som Norge og Sverige.
Disse er alle blant forskningsdeltakerne, som har fått målt daglig energiforbruk, kroppsmasseindeks (BMI) og kroppsfettprosent.
– Enten man lever som jeger og samler eller i et moderne industrisamfunn, er det totale energiforbruket omtrent det samme, forteller Ulf Ekelund.(Foto: NIH)
Nesten ikke forskjell i energiforbruk
Som ventet hadde befolkningen i rike land høyere BMI og kroppsfettprosent.
Mer overraskende var det at det totale energiforbruket var omtrent likt på tvers av livsstiler, når forskerne justerte for kroppsstørrelse.
– Studien viser at enten man lever som jeger og samler eller i et moderne industrisamfunn, er det totale energiforbruket omtrent det samme.
Det forteller Ulf Ekelund. Han er professor ved Norges idrettshøgskole og har selv bidratt i studien.
Når forskerne bruker sensorer som skritteller og akselerometer på forskningsdeltakerne, ser de at jegere og samlere beveger seg mye mer enn bymennesker i industrialiserte samfunn.
At forskjellen i totalt energiforbruk likevel er så liten, kan skyldes at folk i industrialiserte land er høyere og har mer total kroppsmasse enn folk i fattige land.
Det henger sannsynligvis sammen med mer tilgang på næringsrik mat, mener forskerne.
Fysisk aktivitet kan ha noe å si likevel
– Betyr dette at fysisk aktivitet har mindre betydning enn vi tidligere har trodd?
Annonse
– På befolkningsnivå, og når vi snakker om fedme, ser det ut til å være slik, sier Ekelund.
– Men på individnivå kan fysisk aktivitet absolutt ha betydning, både for å forebygge vektøkning og for helsen generelt.
For hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, høyt blodtrykk, fall og brudd, psykisk helse og mye annet er fysisk aktivitet ekstremt viktig, påpeker han.
Mat betyr mest for vektnedgang
Resultatene bekrefter det mange studier har vist tidligere, nemlig at det er veldig vanskelig å gå ned i vekt gjennom å være mer fysisk aktiv, sier Ekelund.
– Dette viser også flere randomiserte studier. Der ser vi at energiinntak kanskje forklarer 80 prosent av vektreduksjonen, mens fysisk aktivitet alene spiller en mindre rolle.
– En enkel sammenlikning er at du kan spise et kakestykke på 500 kalorier på ett minutt, mens det kreves en times rask gange eller løping for å forbrenne de samme kaloriene.
Ofte overvurdert
Marte Isaksen Aukan er postdoktor ved NTNU og har bakgrunn innen ernæring og klinisk helsevitenskap. Hun har lest studien, men ikke selv vært med på den.
– Vi bruker riktignok mer energi når vi er aktive enn når vi sitter stille, men forskjellen er ofte overvurdert - samtidig som at kroppen tilpasser seg raskt og blir mer effektiv, sier Aukan.
– Det skal derfor mye aktivitet til for å kompensere for et usunt og energitett kosthold når det gjelder energibalansen.
– Det handler ikke om viljestyrke
Annonse
– Det finnes mange årsaker til fedme, og at vektøkning som følge av økt energiinntak skyldes et komplekst samspill mellom biologi, miljø og psykologi, sier Marthe Isaksen Aukan.(Foto: Privat)
Aukan mener det er viktig å få frem at det er mange årsaker til fedme og at vektøkning som følge av økt energiinntak skyldes et komplekst samspill mellom biologi, miljø og psykologi.
– Det handler ikke om viljestyrke. Faktorer som stress, hormoner, hjernens belønningssystem, uoppmerksomhet, sosioøkonomisk status og miljøet påvirker oss.
I dagens samfunn er det vanskelig å unngå mat som er fristende, mener Aukan.
– Slike matvarer er ofte lettspiselige, har høyt innhold av fett, sukker og energi, og de stimulerer hjernens belønningssystem som gjør det lett å overspise.
Pris og tilgjengelighet har også stor betydning for hva vi kjøper og spiser, mener hun.
Behov for strukturelle grep
Det er bekymringsfullt at rapporter også viser at fedme hos barn, ungdom og voksne i Norge er ventet å fortsette å øke – parallelt at flere utvikler diabetes, mener Aukan.
– Fysisk aktivitet spiller en nøkkelrolle for helsen, men skal vi bremse utviklingen av overvekt og fedme, må det strukturelle endringer til: Vi må gjøre det enklere å spise seg mett på sunn og næringsrik mat - for alle – og samtidig redusere eksponeringen for usunne og energitette alternativer, mener Aukan.
