Astronomene har aldri før sett en planet legge på seg så raskt
En høyst uvanlig planet er i ferd med å spise seg større.
Den unge planeten har fått navnet Cha 1107-7626. Astronomer har funnet ut at den er omgitt av en skive av gass og støv som den spiser av.(Illustrasjon: ESO/L. Calçada/M. Kornmesser)
Henrik BendixHenrikBendixHenrik BendixJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Planeten er 620 lysår unna oss og ligner ikke noe vi kjenner fra solsystemet vårt. Den er kjempestor og helt alene.
Den gigantiske planeten kretser ikke rundt noen stjerne, men svever fritt rundt i det såkalte interstellare rom – rommet mellom stjernene. Nå har en internasjonal gruppe astronomer observert planeten midt i et etegilde, der den hvert eneste sekund blir seks milliarder tonn tyngre.
Det er langt mer enn den samlede vekten av alle dyr på jorden. Astronomene har aldri før sett en planet legge på seg så raskt.
– Det ser spennende ut, sier Jes Jørgensen, professor ved Niels Bohr Instituttet ved Københavns Universitet.
– Vi forstår ikke helt hvor de frittsvevende planetene kommer fra, men i dag er vi ganske sikre på at de finnes. En studie som denne forteller oss noe om hvordan de dannes, sier han til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
Han har ikke selv deltatt i studien, men forsker på dannelsen av stjerner og planeter.
Et solid sommer-måltid
Den unge planeten har fått navnet Cha 1107-7626. De tre første bokstavene viser at du må se mot stjernebildet Kameleonen, like ved himmelens sydpol, for å finne den. Planeten er fem til ti ganger tyngre enn gasskjempen Jupiter.
Astronomene har brukt både NASAs romteleskop James Webb og det enorme europeiske teleskopet Very Large Telescope, som står på en fjelltopp i Atacama-ørkenen i Chile, til å studere planeten i flere måneder.
De har oppdaget at planeten er omgitt av en skive av gass og støv som den spiser av. Dette skjer i varierende tempo: Fra juni til august slukte den gass åtte ganger raskere enn i månedene før.
En gasskive rundt et himmellegeme i Melkeveien er vanligvis noe astronomene forbinder med unge stjerner.
Så kanskje har planeten blitt dannet – og vokser – på samme måte som stjerner gjør.
– Det ser ut til at planeten har blitt dannet ved at en gassky kollapset. Skyen har bare ikke vært stor nok til at en stjerne kunne dannes, sier Jes Jørgensen.
– Observasjonene viser at planeten fortsatt vokser i masse og at det foregår i bursts (utbrudd, red.anm.). Det ligner litt på hvordan stjerner dannes gjennom gravitasjonskollaps.
For å danne en stjerne trengs det veldig masse masse. En stjerne blir først til hvis massen er større enn 75 ganger Jupiters masse.
I tilfellet med den gigantiske planeten har det ikke vært nok gass til å danne en stjerne.
– Denne oppdagelsen visker ut grensen mellom stjerner og planeter, og den gir oss et glimt inn i de tidligste fasene av dannelsen av frittsvevende planeter.
Annonse
Det sier Belinda Damian, astronom ved University of St Andrews i Skottland, i en pressemelding fra Det europeiske sørobservatoriet (ESO).
Cha 1107-7626 er ikke den eneste frittsvevende planeten som er oppdaget. Det er funnet flere hundre kandidater som ennå ikke er undersøkt i detalj.
Astronomene tror ikke alle er blitt dannet isolert og uten en stjerne å kretse rundt. De minste av dem har sannsynligvis vært planeter som har kretset rundt en stjerne, slik jorden går i bane rundt sola.
Men på et tidspunkt har de blitt slynget ut av solsystemet sitt, fordi de har kommet for nært en større planet i samme system.
Disse planetene kan deretter studeres nærmere med James Webb-teleskopet eller med det ekstremt store Extremely Large Telescope, som etter planen skal stå klart i 2030.
