I dag er en spesiell dag – på en tilsynelatende helt vanlig tirsdag.
14. oktober er den moderne datoen for høstblotet – den tradisjonelle festen og høstritualet fra førkristen tid.
– Da skulle man takke gudene for avlingene, sier Jon Vidar Sigurdsson til forskning.no. Han er historiker og professor ved UiO. Sigurdsson er spesialist på kulturhistorien i vikingtiden og middelalderen i nordiske land.
Formålet var altså både å takke for avlingen og samtidig be om et godt år som kommer, ifølge SNL.
– Sannsynligvis ble det ofret til Frøy, sier han til forskning.no. Ordet blot viser til selve offerfesten – altså skulle noe ofres til gudene.
– Det ble ofret for fred og velstand.
Offeret besto kanskje av husdyr. Det ble slaktet sau eller storfe, som så skulle spises av forsamlingen. Dette var et av ritualene som skulle gjennomføres.
– Man måtte bruke lang tid for å komme i kontakt med de norrøne gudene, sier Sigurdsson.
Gud vs. Odin
Han peker på at den vanlige framstillingen av den allmektige kristne Gud er at han er alle steder på en gang og kan høre alt.
Det å komme i kontakt med gudene krevde flere steg og ofring på blotene var blant de siste skrittene, ifølge Sigurdsson.
– Det var ofte høvdingen som ledet blotene, og dermed ble de mellomleddet mellom menneskene og gudene.
– Vi kan regne med at hver gård har tatt med seg det som skulle ofres, men det var så høvdingene som ofret på fellesskapets vegne, mener Sigurdsson.
Og høstblotet var en av årets store fester, som de andre blotene. Du kan lese mer om midtvinterblot på forskning.no, som etter hvert ble slått sammen med den kristne julefeiringen.
På høstblotet samlet hele bygda seg til stor fest, og det ble spist mat, drukket mye øl, og det kan godt være at unge barn også var med.
En framstilling av disablot, en annen religiøs fest.(Illustrasjon: August Malmström)
Aldersgrense: 3 år
Sigurdsson viser til såkalte gildeskråer – samlinger med regler og vedtekter fra høymiddelalderen som blant annet beskrev hvordan samlinger skulle organiseres.
Annonse
Og gildeskråen fra Tysnes nevner spesifikt at aldersgrensen for festen var tre år, forteller Sigurdsson.
Etter hvert som Norge ble kristnet var det også slutt på de tradisjonelle blotfeiringene. Men denne dagen beholdt viktig betydning. Den kalles også vinternatt – av flere årsaker, ifølge SNL.
Det var dagen da primstaven ble snudd og, vinter-siden begynte.
Og dagen i dag er markert på primstaven med noe som ligner veldig på en vott.
Primstaven var en svært utbredt evighetskalender i Norge som holdt styr på merkedager og viktige hendelser gjennom året – de aller fleste er en stav med en vinter- og sommerside.
De var i bruk her i landet fra middelalderen og fram til moderne tid.
– Primstaven styrte mye av livet og arbeidsoppgavene i bondesamfunnet, sier Sigurdsson.
Og svært mange merkedager er markert på primstavene. Du kan se hele listen hos Store Norske leksikon. Dagene er markert med mange symboler, også kristne.
Det er blant annet kors, økser og fisk.
Og votter. Nesten alle primstaver markerer starten på vintersiden med den vott, ifølge den avdøde historikeren Audun Dybdahl. Du kan se et utvalg på illustrasjonen under. Disse symbolene er samlet inn av Kaare Hovind.
– Det er et ganske godt symbol på kaldere tider, sier Sigurdsson til forskning.no.
Annonse
Massevis av votte-symboler, samlet inn av Kaare Hovind.(Illustrasjon: Kaare Hovind)
Pavens hanske?
Om det er en kristen kobling til et vottesymbol er uklart, men Dybdahl nevner hos SNL at noen har tolket dette som pavens hanske, men at det er «like sannsynlig at votten symboliserer den kalde årstiden.»
Sigurdssson mener at det er den mest sannsynlige forklaringen, og peker på at folk flest i Norge hadde sannsynligvis lite kunnskap om hva paven foretok seg på denne tiden.
Folk i Norge har samtidig svært mye erfaring med å kle seg når det blir kaldere.
Selv om denne dagen var svært viktig på grunn av høstblotet, ble ikke denne festen erstattet på samme måte som andre blot-feringer etter kristningen av Norge.
– Det er mer usikkert hva som skjedde med høstblot, om det ble byttet ut med en helgen.
På Store Norske Leksikon blir denne dagen også forbundet med helgenen og den tidlige paven Calixtus I. Hans dag er 14. oktober og vinternatt. Samtidig er det usikkert hva slags utbredelse kunnskapen om denne helgenen hadde i Norge i middelalderen.
Sigurdsson mener at det er lite trolig at kunnskapen om han har vært særlig stor i Norge.
– Det er få, om noen kirker dedisert til ham. I denne perioden hadde den katolske kirken rundt 2.000 helgener, sier Sigurdsson.
Det er altså mange flere helgener enn det er dager i året. Helgen eller ikke, nå kan det i alle fall være på tide å ta på vottene.
