Omtrent én av ti norske menn og to av ti norske kvinner har artrose. Mange av dem i knærne.
Kneartrose kan gjøre det vondt og vanskelig å bevege seg.
Artrose kommer av at brusken i kneleddet gradvis brytes ned. Leddet glir altså ikke like lett.
Det finnes ulike behandlinger. Noen får nytte av tilpassede øvelser. Enkelte får kneleddsprotese. I noen tilfeller får pasientene medisiner for å dempe symptomene.
Stor ledd-belastning på knærne forverrer ofte symptomene. For eksempel er overvekt en risikofaktor. Men det kan også ganglaget være.
Derfor har forskerne bak en ny studie undersøkt hvordan man kan gå for å belaste knærne minst mulig. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Rheumatology.
Professor May Arna Godaker Risberg ved Norges idrettshøgskole sier forskerne har gjort lurt i å få med en placebogruppe.(Foto: Norges idrettshøgskole)
En litt annen vinkel på foten
I et eksperiment skulle 34 deltakere justere ganglaget sitt. 34 andre ble valgt ut til en kontrollgruppe som fikk placebobehandling.
Eksperimentet gikk ut på at deltakerne skulle forandre litt på fotstillingen når de gikk. Det var snakk om en liten justering. Likevel nok til å redusere ledd-belastningen på knærne betydelig.
Gruppen som fikk den aktive behandlingen, opplevde bedring i smertene sine. Bedringen var på nivå med medisinering.
Over tid holdt også brusken i knærne seg bedre hos disse. Gruppen som fikk placebobehandling hadde raskere nedbrytning av brusk, fant forskerne. Dette ble målt med MR- før behandlingen og ett år etterpå.
– Studien er godt gjennomført, mener May Arna Risberg. Hun er fysioterapeut og professor ved Institutt for indremedisinske fag på Norges idrettshøgskole.
– Det er spennende resultater for dem som endte opp med å bli inkludert i denne studien, sier Risberg.
Dette er en selektert gruppe. Det betyr at de som ble valgt til å delta i studien var de som kunne ha et potensial for å få nytte av denne typen trening.
Å bruke slike kriterier for utvalget er ikke nødvendigvis negativt, sier Risberg. Dette fordi tiltak tilpasset den enkelte er viktig for hele gruppen med artrosepasienter.
– Men konklusjonene som trekkes, må da knyttes opp mot denne gruppen av kneartrosepasienter, sier Risberg. Alle som ble valgt ut til studien hadde mild til moderat artrose i kneleddet.
Spesielle kameraer sjekket ganglaget til deltakerne i begynnelsen av studien.(Foto: Utah Movement Bioengineering Lab)
En viktig forskjell fra tidligere forskning
Annonse
Forskerne viser selv til tidligere studier på feltet som ikke har funnet noen effekt ved gangtrening, forteller Risberg.
Både hun og forskerne bak studien mener imidlertid at disse ikke har undersøkt tiltak tilpasset den enkelte. Det er annerledes i studien fra University of Utah.
– Og det viktigste her er at de også har med en placebogruppe til sammenligning, sier Risberg.
– Må ha motiverte pasienter
Tidligere forskning viser også at mekanisk belastning er en risikofaktor for utvikling av artrose, påpeker Risberg.
Derfor mener hun studier som denne kan være til hjelp for å utvikle fremtidens behandling for denne gruppen av artrosepasienter.
Men hvor realistisk er det at folk skal endre på fotstillingen når de trasker rundt i hverdagen?
I praksis trengs det flere måleverktøy enn vi har i dag i klinikken, sier Risberg. Det trengs for å velge ut pasientene som får nytte av slike tiltak. Det kreves altså mye individuell tilpasning for at et slikt tiltak skal fungere.
– Det andre er selvsagt å få pasientene til å etterleve slike tiltak. Men det er mulig å få til hvis vi har motiverte pasienter, og de merker at tiltaket reduserer smertene deres etter hvert.
Referanse:
Uhlrich, Scott D., m. fl. (2025). Personalised gait retraining for medial compartment knee osteoarthritis: a randomised controlled trial (sammendrag). The Lancet Rheumatology.
