Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Vannprøver er havets blodprøver: Slik har forskerne hentet dem gjennom tidene
Vannprøver er helt nødvendig for å overvåke havets helse.
Til venstre: Havforsker Alf Dannevig med Nansens vannhenter i 1927. Til høyre: Bruk av Nansens vannhenter, trolig om bord på forskningsfartøyet «Michael Sars». Litt annen HMS-standard enn i dag.(Foto: Alf Dannevig, ukjent / HI)
Da havforskningen var på larvestadiet, ble vannprøver tatt med tau og bøtte. Metoden hadde sine svakheter. Ikke minst at mye vann ble byttet ut på vei opp til overflaten.
Så kom et norsk nasjonalikon på banen. Før Fram-ekspedisjonen i Polhavet i 1893 oppfant Fridtjof Nansen nemlig Nansen-flasken.
Ny oppfinnelse lukket vannet inne
Nansen-flasken er en åpen metallsylinder. Den blir klemt fast på en stålvaier som rulles ut mot dypet. Når flasken har nådd ønsket dyp, sklir et messinglodd nedover vaieren.
Sammenstøtet tipper flasken rundt og lukker den. Vannet fra dypet er sikret.
– Dermed kunne prøven heises opp uten å bli forurenset av vann lenger opp i vannsøylen. Ble det sendt ned flere flasker langs vaieren, kunne ett slipp gi prøver fra ulike dyp, ofte med mer enn ti flasker på vaieren. Loddene tippet flaskene rundt etter tur, sier havforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet (HI).
Flere geniale dingser ble tatt i bruk samtidig
Nansen-flasken ble designet for å gå i tospann med en annen genial dings fra andre halvdel av 1800-tallet: Negretti og Zambras vendetermometer.
– Dersom en slik Nansen-flaske ble sendt ned i dypet feil vei, var den lukket og inneholdt bare luft. Da ble den klemt paddeflat av trykket og kom opp igjen som en metallskive, forteller havforsker Svein Sundby.(Foto: Øystein Rygg Haanæs / HI)
– Når flasken ble vendt, ble også termometeret vendt. Da ble kvikksølvstrengen kuttet. Forskerne fikk da ganske presise temperaturmålinger fra dypet, sier Sundby.
Vannprøver er en grunnstein i havforskning
Å se for seg havforskning uten vannprøver går ikke. Det blir litt som sykling uten lemmer.
– Hvor skal vi begynne? Vannprøver er viktig for å forstå blant annet havets kjemiske sammensetning, biologiske mangfold og fysiske egenskaper, sier forskeren.
Å måle variasjoner i temperatur, saltholdighet og trykk er for eksempel essensielt for å forstå bevegelsene i havet, utdyper han.
Uten vannprøver kan vi ikke overvåke forurensning
Vannprøver er også helt essensielt for å overvåke havets helse.
– Uten vannprøver kan vi ikke overvåke forurensning og oksygenopptak. De er viktige indikatorer på havets helse, sier havforskeren.
Han legger til at det dessuten er viktig å ha lange tidsserier fra de samme stedene for å overvåke endringer over tid, som for eksempel effekter av global oppvarming.
Svein Sundby demonstrerer lukkemekanismen på Niskin-flasken. Den ble lukket med gummistrikk eller springfjær – eller med en kombinasjon av disse. Det gjaldt å passe fingrene.(Foto: Øystein Rygg Haanæs / HI)
Fra Nansen til Niskin
Annonse
Nansen tok patent på oppfinnelsen i 1910, og havforskere verden over brukte den flittig i alle fall det neste halve århundret.
Flaskene ble lenge produsert av Bergen Nautik, grunnlagt i 1912 av den teknisk kyndige optikeren Sverre Woldseth.
På slutten av 1960-tallet ble Nansen-flasken videreutviklet av amerikanske Shale Jack Niskin. Hans versjon var åpen i begge ender og brukte gummistrikk som lukkemekanisme.
– I dag brukes helst såkalte vannhenterkranser for å skaffe vannprøver fra ulike dyp. Det kan være ganske avanserte systemer med elektronisk eller automatisk styring. Åpning og lukking kan også fjernstyres, sier Sundby.
Med en slik vannhenterkrans skaffer dagens forskere seg vannprøver til mange ulike formål.(Foto: Lena Omli / HI)
Havforskningsinstituttet fyller 125 år
15. oktober 1900 regnes som Havforskningsinstituttets bursdag.
Den dagen begynte Norges Fiskeristyrelse, forløperen til både Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, sin virksomhet.
Under Johan Hjort, landets første fiskeridirektør, utviklet havforskning seg til et eget fagfelt.
I oktober feirer Havforskningsinstituttet 125-årsjubileet.
Viktige årstall:
1900: Norges Fiskeristyrelse etablert i Bergen
1947: Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt blir opprettet som egen avdeling
1960: Innvielse av høyblokken i Bergen
1971: Forskningsstasjonen Matre etableres
1974: Forskningsstasjonen Flødevigen (opprettet i 1882) blir en del av instituttet
1978: Forskningsstasjonen Austevoll etableres
1989: Havforskningsinstituttet skilles ut fra Fiskeridirektoratet
2003: HI åpner avdeling i Tromsø
2018: HI fusjonerer med NIFES
2018: Det blir bestemt at HI og Fiskeridirektoratet skal samlokaliseres på Dokken i Bergen.
