I teorien kan man bli dømt til ett års fengsel for å ikke forsøke å avverge partnervold, men ingen har blir straffet for det i Norge.
Det forteller Ingrid Løining Ørum. I arbeidet med sin doktorgrad ved Politihøgskolen har hun sett nærmere på plikten som handler om å avverge partnervold.
Avvergingsplikten er del av straffeloven, og handler om plikten til å avverge de mest alvorlige lovbruddene. Avvergingen kan skje gjennom anmeldelse til politiet, men også ved å forsøke å avverge på andre måter.
I teorien kan folk bli dømt til ett års fengsel for å ikke forsøke å avverge partnervold, men ingen har blir straffet for det i Norge, forteller Ørum.
En ukjent del av straffeloven
Ørum har sett på hundrevis av straffesaker
for å se etter om noen har prøvd å avverge. Hun har gått nærmere inn på 38 av disse
sakene.
Felles for dem er at de er veldig alvorlige. Ofrene har blitt utsatt
for både fysisk og psykisk vold.
– I de aller fleste av disse sakene har
noen forsøkt å avverge volden, men ingen av disse har vist til at de har plikt
til å gjøre det. Dette viser at alt for få kjenner til avvergeplikten, sier
Ørum.
Folk handler etter en følelse av hva som er rett, men vet ikke at de har
denne forpliktelsen i loven, utdyper hun.
– Partnervoldsbegrepet gjelder ikke mange nok. Man må bo sammen eller være gift for at loven skal gjelde. Hva da med de som er kjærester? spør Ingrid Løining Ørum.(Foto: Politihøgskolen)
Å komme seg ut av voldelige forhold
Flere av ofrene i sakene Ørum har sett på
har vært i voldelige forhold i årevis. Det er vanskelig å komme seg ut av slike
forhold. Dette er det mange som ikke forstår.
For dem det gjelder kan det å
prøve å komme seg ut av et slikt forhold være livsfarlig. Ørum forteller at det
også blant dommere og i politiet kan være liten forståelse for hvor utfordrende
og farlig dette kan være.
Hun sier det er veldig ulikt hvor mye de kan om dette. Men det
er heldigvis også noen som har mye kunnskap om temaet.
– I en av sakene jeg så på ønsket offeret
å trekke tilbake både anmeldelse og søknad om besøksforbud. Dommere har i slike
saker muligheten til å gjøre vurderinger opp mot det fagfolk vet om reaksjoner fra
ofre i partnervoldsaker. I dette tilfellet godtok ikke dommeren å trekke saken, forteller Ørum.
Hun sier videre at dette dessverre ikke er så vanlig, og at det
finnes mange eksempler på det motsatte.
Små ting kan gjøre en stor forskjell
Noe som overrasket Ørum var hvor viktig de
små tingene er.
Å kjøre noen til politiet, hjelpe dem å lage avtaler og å følge
dem dit har veldig mye å si. Det er fort gjort å forsvinne i et system der alle
har sin oppgave, men å ha en person som følger opp og støtter er kjempeviktig, forteller hun.
Annonse
– I tillegg er det viktig at vi tenker på
hele mennesket. En mor vil for eksempel aldri forlate den voldelige mannen sin
om barna blir igjen hos ham. Dette må det finnes en løsning for, sier forskeren.
Ørum forteller om en enkel, men helt
avgjørende handling. I en av sakene lå offeret på sykehuset etter å ha blitt
utsatt for partnervold. En av sykepleierne flyttet henne til et nytt rom. Dette
gjorde at mannen hennes ikke kunne finne henne og utsette henne for mer psykisk
mishandling og kontroll.
Vil endre loven – loven gjelder ikke mange nok
I gjennomgang av straffesakene oppdaget Ørum
et problem:
– Partnervoldsbegrepet gjelder ikke mange
nok. Man må bo sammen eller være gift for at loven skal gjelde. Hva da med de
som er kjærester? Eller de med felles barn, som aldri har bodd sammen? Disse har
ikke den samme beskyttelsen i loven, og dette ønsker jeg å bidra til å forandre,
sier Ørum.
