I stedet for den søte, sprø smaken du hadde forventet, treffer noe helt annet smaksløkene dine: en skarp, parfymert ettersmak. Som om noen har dyppet gulroten i såpevann.

Hvorfor smaker noen gulrøtter som såpe? Spørsmålet kommer fra Nina, en av leserne til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

– De siste økologiske gulrøttene jeg kjøpte, er satt i karantene, de smaker ikke godt. Er det bare min smak det er noe med? spør hun.

Det handler om balanse

Christina Birke Rune er doktorgradsstipendiat ved Institutt for Grøn Teknologi på Syddansk Universitet. Hun forklarer at den såpeaktige smaken kommer fra noen bitre stoffer som kalles terpenoider:

– Det er de som normalt gir gulrøttene den friske og urteaktige aromaen og smaken, men hvis gulrøttene plutselig får en høyere konsentrasjon enn normalt, kan terpenoidene dessverre gi en bitter, såpeaktig smak.

Hun forklarer at når en gulrot modnes, dannes det mer sukker gjennom fotosyntese, noe som gjør gulroten søt. Det vil si at en umoden gulrot har en høyere konsentrasjon av bitterstoffer.

Om en gulrot smaker såpe, handler altså om balansen mellom bitterstoffene og de søte stoffene, forklarer forsker Henriette Elisabeth Autzen ved Biomedicinsk Institut på Københavns Universitet.

– Hvis det er mer sukker, smaker gulroten søtt. Hvis terpenoidene dominerer, får den denne bitre, såpeaktige smaken.

Vi oppfatter smak forskjellig

Uansett hvor bitter gulroten er, eller hvor sterk såpesmaken er, er det ikke farlig. Det er faktisk helt naturlig, sier Autzen.

Hvor kraftig såpesmaken oppleves, avhenger av smaksløkene våre. Noen mennesker reagerer sterkere på bitterstoffer enn andre.

Bitre smaker registreres av en familie av reseptorer kalt TA S2R. Vi mennesker har rundt 25 forskjellige TA S2R-reseptorer, som hver kan kjenne igjen en lang rekke bitre stoffer.

Det er mange genetiske variasjoner både i reseptorene som oppfatter bitterhet og i de som registrerer sødme.

En klassisk variant er bitterreseptoren TA S2R38.

– Noen mennesker har en genetisk variant av TA S2R38 som gjør dem veldig følsomme for en bestemt type bitterhet, som den som finnes i grønnkål eller brokkoli, mens andre er helt ufølsomme, forklarer Autzen.

– Det forklarer hvorfor noen mennesker liker grønnkål og brokkoli, mens andre ikke gjør det. Sannsynligvis gjelder det samme for terpenoidene i gulrøtter.

Det betyr at mens én person synes en gulrot smaker vondt, legger en annen knapt merke til det.

Kan du se om en gulrot er søt?

Men er det mulige å vite hvilke gulrøtter som smaker søtt og hvilke som er bitre?

Christina Birke Rune svarer ja:

– Jo mer oransje gulroten er, jo søtere er den, og jo færre bitterstoffer inneholder den.

I tillegg handler det om hvor lenge gulroten har fått modne.

– Hvis man høster dem for tidlig, har de ikke utviklet nok sukker til å overdøve den bitre, såpeaktige smaken, sier hun.

Tips for å velge søte gulrøtter

Hun gir disse rådene:

• Se etter gulrøtter med kraftig oransje farge

• Velg friske gulrøtter

• Dropp utenlandske gulrøtter og velg gjerne dem som er dyrket lokalt – de har kortere transporttid og er derfor ofte friskere

Når du kommer hjem med gulrøttene, er det lurt å legge dem i kjøleskapet med én gang.

– Gulrøtter er fortsatt levende etter høsting, og de reagerer på stress ved å bryte ned sukkerstoffene. Det gir den bitre smaken, forklarer hun.

– Du kan også legge dem i vann, det hjelper dem å holde på fuktigheten og redusere stress.

Hvis gulrøttene har gress, kan det være lurt å knekke det av. Toppen trekker nemlig frukt og sukker opp fra selve gulroten.

– Ved å fjerne toppen, blir sukkeret i roten, og gulroten holder seg søtere og saftigere, forklarer hun.

Skulle du likevel være uheldig og komme hjem med en bunt gulrøtter som smaker såpe, kan du alltids koke eller bake dem. Det får fram den søte smaken.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Er dadler og honning sunnere enn sukker?

Bare én måte å tilberede poteter på økte diabetesrisikoen

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på