Liker du spoilere? Det sier noe om deg som person

I en tid med strømming og sosiale medier har spoilere blitt et hett tema. Men er de egentlig så ødeleggende?

Forskere mener de som foretrekker spoilere ofte setter mer pris på forutsigbarhet, komfort og en følelse av kontroll.
Publisert

I disse dager kan det oppleves som risikabelt å være på sosiale medier i dagene etter en ny TV-serie er sluppet. Spoilere finnes overalt.

Men for noen er dette helt uproblematisk. Faktisk kan enkelte oppsøke informasjon om hva som skjer i filmen, boka eller TV-serien – vel vitende om at slutten vil bli avslørt.

For noen er altså spoilere en katastrofe som ødelegger hele opplevelsen, for andre er avsløringene en lettelse.

Hvorfor reagerer vi så forskjellig på dem?

Hva sier det om deg?

I en studie fra 2016 undersøker forskere hvilke personlighetstyper som liker spoilere eller såkalt handlingsavsløringer på norsk.

De mente visse personlighetstrekk ble avslørt samtidig med at handlingen ble det.

– De som ikke nødvendigvis liker å tenke så mye, foretrekker avsløringer, sa en av forskerne bak studien, Judith Rosenbaum, i en artikkel på nettstedet Today, som er USAs svar på frokost-TV.

Rosenbaum og kollegaene ba 368 universitetsstudenter om å delta i et eksperiment. Studentene leste flere sammendrag av historier, noen med spoilere og noen uten. Deretter tok de personlighetstester.

Krever mindre tankevirksomhet

Det viste seg at de som likte å gruble over komplekse, abstrakte problemer og analysere det de leser, helst ville beholde spenningen uten avsløringer.

De som mislikte abstrakt tenkning og hadde en tendens til å være opptatt av mer overfladiske detaljer – for eksempel klærne en rollefigur har på seg – brydde seg ikke om de fikk spoilere.

Noen av sistnevnte foretrakk faktisk å vite hva som skjedde på forhånd, fordi det krevde mindre tankevirksomhet, ifølge forskerne.

Rosenbaum har skrevet en hel bok om spoilere og hva de gjør med oss.

En tilhenger av spoilere

Andre forskere mener gleden over spoilere handler om å føle seg trygg.

Som for eksempel Christina Scott, professor i sosialpsykologi ved Whittier College i California. Hun er selv tilhenger av spoilere.

Hun sammenlikner det med hva folk liker på fornøyelsesparker:

Spoilere kan treffe deg hvor som helst, når som helst.

Behov for trygghet

– Noen liker å ta berg-og-dalbaner som snur dem opp ned. Jeg liker bare å kjøre den lille karusellen. Du må gjøre det som er riktig for deg, og som får deg til å nyte turen, sier hun i en sak i The Times.

Hun mener at et ønske om å vite hva som skjer fra start til slutt, kan tyde på et behov for trygghet i våre egne liv.

– Det finnes nok tvetydighet og stress – nok cliffhangere i virkeligheten. Da trenger vi dem ikke i film eller bøker også, som egentlig skal være en underholdende og avslappende opplevelse.

Verden er altså nok usikker og uforutsigbar som den er. Så hvorfor utsette seg selv for mer av dette?

Større innlevelse

Dessuten, mens mange mennesker klarer å holde en viss avstand til boka eller filmen, har de som elsker spoilere en tendens til å være svært empatiske, mener Scott. De setter seg inn i rollefigurenes sted og føler det samme som de gjør – kanskje fordi det rollefigurene opplever vekker minner fra egne liv.

– Å bli følelsesmessig investert i en karakter som plutselig blir sprengt i filler det er det verste som finnes, sier Scott til The Times.

– Å vite at det kommer til å gå bra med dem, gjør at det føles trygt å heie på dem og leve seg inn i dem, fordi du vet at det vil være verdt det.

Et følelsesmessig skjold

Gerit Pfuhl, professor i psykologi ved NTNU, mener det handler om et ønske om å ha kontroll.

De som unngår spoilere, vil ha kontroll over når og hvordan de mottar informasjon for å maksimere spenningen. De som foretrekker spoilere, prøver å kontrollere egne følelser om det som skjer.

– Det å kontrollere eller regulere følelser er en evne som kan trenes opp, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Hun forteller at det finnes positive strategier og mer negative strategier for å gjøre dette.

En positiv strategi kan for eksempel være å tolke en situasjon på nytt og å endre hvordan man reagerer.

En negativ strategi er å undertrykke følelser.

– Kan det tenkes at de som er gode på å regulere følelser og som finner positive strategier, misliker spoiler? Og at de som har problemer med å regulere følelsene, foretrekker dem? undrer hun.

– Jeg er glad vi er forskjellige, og at alle ikke liker det samme, sier Gerit Pfuhl, professor i psykologi ved NTNU.

Død eller forlovelse

Uansett mener Pfuhl at mye avhenger av hva som faktisk skjer på slutten av fortellingen. Forlover hovedpersonene seg eller dør de i en grusom ulykke?

– Samtidig vet vi at de som ser oftere på romantiske filmer og serier, ikke er de samme som ser på mysterier og krimserier.

Dette har noe å gjøre med hvor mye spenning vi ønsker. Noen pleier å se filmer og serier for å slappe av, andre for å bli stimulert mentalt eller følelsesmessig.

– Jeg tipper de som vil slappe av, synes spoilere er helt greit. Mens de som vil bli stimulert, hater dem, skriver hun.

Spoilere kan gjøre en historie bedre

Men hva er egentlig best for fortellingens del? En historie med eller uten spoilere?

En nederlandsk studie fra 2014 viser at seere som ikke visste slutten på forhånd, opplevde større glede og følelsesmessig engasjement.

Samtidig viser andre studier at spoilere IKKE ødelegger moroa, men heller bare endrer hvordan vi opplever fortellingen.

I en studie av folk som så TV-serien «Lost», fant forskere ut at de som hadde lest om handlingen i episoden på forhånd, likte den bedre.

Årsaken var at det reduserte det psykiske presset og ga seerne mer overskudd til å reflektere over historien, ifølge forskerne.

Ingen visste at Darth Vader var faren

Filmindustrien går langt i å beskytte spenningen rundt filmene sine, skriver professor i psykologi og menneskelige faktorer Anjum Naweed i en artikkel i The Conversation.

Til tross for at spoilere ikke ødelegger for billett­inntektene, ifølge denne saken på forskning.no.

For eksempel filmet Marvel-produksjonen flere ulike slutter for «Avengers: Endgame» slik at ingen skulle vite helt sikkert hva som skjedde.

Og de som jobbet på den første Star Wars- filmen, ante ikke at Darth Vader var Luke Skywalkers far før selve kinopremieren.

For noen år tilbake løy Andrew Garfield og sa rett ut at han aldri kom til å spille Spider-Man igjen. Sjokket var derfor stort da han likevel dukket opp i «Spider-Man: No way home» – til fansens overraskelse og store glede.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS