Endring i puls, pust og temperatur er tidlige tegn på sykdom. Tidligere fantes det ingen fasit for hva som er normalt det første levedøgnet. 

Det ønsket Lars Tveiten å finne ut av. Han jobber som barnelege ved Sykehuset Innlandet i Elverum.

– For å si at noe er uvanlig må vi vite hva som er vanlig. Det finnes mye data fra dagene etter fødselen, men ikke fra de første timene og det første levedøgnet, sier Tveiten.

Tidlig behandling med antibiotika

De vanligste årsakene til sykdom og død hos spedbarn er medfødte misdannelser, infeksjoner, for tidlig fødsel og fødselsasfyksi. 

Fødselsasfyksi skjer når den nyfødte ikke får nok oksygen før, under eller rett etter fødselen.

– Tidlig diagnose er avgjørende, særlig ved infeksjoner. Da må behandling med antibiotika starte raskt, sier Tveiten.

Samtidig kan mer kunnskap om puls, pust og temperatur også redusere unødvendig bruk av antibiotika til nyfødte.

– Det er viktig å la være å gi antibiotika i de tilfellene det ikke er nødvendig, sier barnelegen.

Krever ingen dyre instrumenter

I studien, som er finansiert av Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet, undersøkte Tveiten tusen nyfødte som var født til termin. 

Hver undersøkelse var enkel og ble utført fem ganger i løpet av det første levedøgnet.

– Vi målte puls med stetoskop på brystet og temperatur med vanlig termometer i endetarmen. Pusten målte vi ved å lytte med stetoskop foran nesen, sier Tveiten.

Pusten kan også måles ved å lytte på brystkassen eller telle pusten ut fra bevegelser fra brystet og magen.

– Dette er undersøkelser som ikke krever dyre instrumenter. Slike enkle målinger kan gjøres på alle barselavdelinger, også i utviklingsland, sier Tveiten.

Rask pust er ikke alltid sykdom

Studien viste blant annet at nyfødte kan puste raskere enn vi tidligere har trodd, uten at det trenger å være tegn på sykdom.

– Tidligere har vi tenkt at dersom barnet puster fortere enn 60 ganger i minuttet, så kan det være et tegn på sykdom. Da er det vanlig å gi antibiotika, for å komme i gang med behandling fort, sier Tveiten.

Etter resultatene fra studien, gis det mulighet for å vente litt med å starte behandling selv om barnet puster fortere enn 60 ganger i minuttet – så lenge barnet ellers virker friskt.

– Øker pusten, så bør vi vurdere å starte med antibiotika. Hvis ikke, kan vi vente og se, sier Tveiten.

Han takker barnepleierne, jordmødrene og foreldrene som har stilt barnet sitt til disposisjon.

– Uten deres velvilje hadde dette ikke vært mulig, sier Tveiten.

Referanse:

Lars Tveiten: Vital Signs During the First 24 Hours of Life in Healthy Term Newborn Infants : Reference intervals for respiratory rate, heart rate, and rectal temperature: an observational study. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Derfor går det ikke så bra med unge som har vært i rusbehandling

• 

  Demens: Mannen hadde ikke snakket på over to år da presten sang Glade jul, og mannen sang med. – Det var et ekte juleunder

• 

  Dette skjer med ungdom som drikker mye energidrikk

• 

  Eldre drikker mer alkohol, selv om de tåler det dårligere

• 

  Autistiske barn: – Det er lite forskning som følger opp disse barna over tid

• 

  Mange er ikke klar over at de har fått synsvansker etter hjerneslag

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER