Mange i denne gruppen har lang erfaring med utenforskap,
avvisning og følelsen av ikke å mestre.
Flere beskriver seg selv som en
verdiløs fiasko.
– Dårlige opplevelser med seg selv og andre kan gjøre det vanskelig å fungere og finne sin plass i lokalsamfunnet, sier Silje Nord-Baade.
Hun har forsket på sosial inkludering blant unge mellom 18 og 29 år i FACT-team.
FACT-team er en måte å organisere psykisk helsehjelp på, der behandlere driver oppsøkende og helhetlig oppfølging.
Det handler om noe mer
Målgruppen er personer med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser og/eller rusproblemer.
Studien er finansiert av Sykehuset Innlandet.
Nord-Baade forteller at utfordringene handler om noe mer enn
selve lidelsen.
– De fortalte meg at de opplevde at de ikke hadde noe å bidra med. At de hadde «prøvd tusen ganger», sier forsker Silje Nord-Baade.(Foto: Privat)
– Det handler om den grunnleggende forståelsen de har om seg
selv. Hvordan de opplever at de ikke passer inn eller ikke kommer til å klare å
passe inn. Vi kan ikke bare hjelpe dem ut i utdanning eller jobb og tenke: «Nå
er de i gang. Nå blir de inkludert», og senke innsatsen, sier hun.
Unge og ansatte snakker ikke samme språk
Studien viste at unge og ansatte ofte snakket forbi
hverandre. De hadde ulike forståelser av hva som ville kreves for å bli sosialt
inkludert.
– Ansatte snakker gjerne om jobb, skole og aktiviteter som
veien inn i samfunnet. De unge snakker mer om hvem de er, og hvordan de har det
i møte med andre mennesker, sier forskeren.
De er opptatt av psykologiske barrierer som gjør at
de ikke alltid våger å prøve de tiltakene som presenteres. Særlig når de har
forsøkt flere ganger tidligere, utdyper hun.
Nord-Baade er ikke i tvil om at de ansatte virkelig prøver,
og gjør så godt de kan.
– De har helt sikkert snakket om jobb, utdanning,
aktiviteter og hva slags ressurser de unge har. Likevel hadde ikke de unge noen
opplevelse av at de ansatte hadde snakket om det å bli sosialt inkludert, sier hun.
De unge følte seg som søppel
Nord-Baade intervjuet både ansatte i FACT-team og unge
voksne. Hun fikk et innblikk i hvor sterkt følelsen av lav egenverdi preget mange
unge.
Annonse
– De fortalte meg at de opplevde at de ikke hadde noe å
bidra med. At de hadde «prøvd tusen ganger». Mange følte seg som søppel. Når du
opplever at du ikke har noen verdi, er det vanskelig å gripe mulighetene for å
bli mer inkludert i samfunnet, sier hun.
Derfor mener hun at arbeidet må starte med å bygge opp troen
på at man har noe å tilby.
Samtidig er det viktig å ha forventninger.
– Det kan fort bli litt sånn at vi ikke forventer noe av dem.
Gjerne når man har forsøkt å oppmuntre til ulike tiltak gjentatte ganger uten å
lykkes. Da blir det bare en bekreftelse for dem på at de ikke klarer noe, sier
hun.
– Det høres så fint og flott ut at alle skal ha like rettigheter
Nord-Baade understreker behovet for å anerkjenne de unges erfaringer.
Hun tror på å snakke med de unge om at virkeligheten ikke alltid er enkel, og
hjelpe dem til å håndtere dette.
– Det høres så fint og flott ut at alle skal ha like
rettigheter og like muligheter. Det er et viktig ideal vi ikke skal slippe, men
verden er ikke alltid sånn. Det finnes fordommer, avvisning, stigma og
selvstigma. Mange av disse unge har allerede opplevd dette mange ganger og
kommer mest sannsynlig til å oppleve det igjen, sier hun.
Det kan være uutnyttet potensiale i lokalsamfunnene
Det kan ligge et stort uutnyttet potensial i
lokalsamfunnene.
Der kan det være mulig å få til bedre betingelser for sosial
inkludering.
– Jeg tror det er fullt mulig for unge voksne å bli sosialt
inkludert. Da må både de unge, tjenestene og menneskene i lokalsamfunn være
bevisste på disse utfordringene og adressere dem tydelig, sier forskeren.
Annonse
– Jeg opplever at dette er
et område som det nå arbeides mer med enn tidligere, og det er enormt bra. Det
gir håp, legger Nord-Baade til.
