Skadene deles inn i fire grader der grad tre og fire er de mest alvorlige. 

Kvinner med grad tre og fire blir som regel operert kort tid etter fødselen. Det er sjelden slike skader blir oversett på fødeavdelingene.

– Problemet er at rundt en tredel av disse kvinnene ikke blir bra etter operasjonen. De trenger en ny operasjon innen to år, sier Matilde Risopatron Berg. 

Hun er kommuneoverlege i Nannestad og spesialist i samfunnsmedisin.

Forskeren fikk sjokk

Berg skulle egentlig forske på hvordan det gikk med kvinnene etter den andre operasjonen. 

Da hun sjekket helseregistrene, fikk hun sjokk.

Forskerne fant ut at 2.000 kvinner i Norge i perioden 2012–2013 hadde tredje- og fjerdegrads skade etter fødsel. 

Da de lette etter dem som hadde fått ny operasjon innen to år, fant vi bare tolv stykker. 

– Det er et sjokkerende lavt tall. Spesielt når vi vet at omtrent en tredjedel av disse 2.000 kvinnene fortsatt er plaget med lekkasje etter den første operasjonen, sier Berg. 

Studien er finansiert av Sykehuset Innlandet.

Kvinnene får store problemer i hverdagen

Mange kvinner med slike skader klarer ikke å holde seg mer enn noen sekunder eller noen få minutter når de må på toalettet. 

Det legger store begrensninger på hverdagen deres. Kvinnene kan også få begrensninger i seksuallivet sitt, både gjennom smerter og frykt for uhell.

– Jeg tror mange syns det er vanskelig å snakke om at man som voksen bæsjer på seg. En del kvier seg for å ta det opp med legen. Jeg tror også det er lite kjent at det går an å gjøre noe med det. Mange tenker at det er bare sånn man må regne med etter fødsel, sier Berg.

De får varierende oppfølging etter fødsel

Forskerne spurte alle fødeavdelingene i Norge hvordan de følger opp kvinnene etter den første operasjonen.

Noen er veldig flinke og kaller kvinnene inn til ny undersøkelse både noen måneder etter fødsel og ett år etter, forteller Berg. 

Andre avslutter oppfølgingen etter noen måneder. 

– Det er uheldig fordi mange er hjemme det første året med lett tilgang på toalett. Det er først når de er tilbake i jobb at omfanget av plagene blir tydelig, sier hun.

Lekkasje bør undersøkes med ultralyd

Berg anbefaler poliklinisk kontroll etter tre, seks og tolv måneder. 

Dersom kvinnen fortsatt har problemer med lekkasje, bør hun undersøkes med ultralyd. Det bør også brukes et skjema der det kartlegges hvor mye kvinnen lekker.

– Da er det særlig viktig å sjekke den indre lukkemuskelen. Det er status på denne muskelen som er avgjørende for hvor mye plager kvinnene har. Den bør sys separat for best mulig resultat sier Berg.

Lekkasje skyldes ikke alltid avrevne muskler. Skader på nervene kan også være årsaken.

– I slike tilfeller kan man sette inn en pacemaker som forsterker signalene fra nervene og får musklene til å fungere, sier Berg.

Hva gir risiko for rifter?

Ida Elisabeth Bang er lege ved Kvinneklinikken på Lillehammer sykehus. 

Hun har undersøkt hva som øker risikoen for skader på lukkemuskelen i endetarmen under fødsel. Dette er også en studie finansiert av Sykehuset Innlandet.

– Vi fant at de viktigste risikofaktorene er barn med høy fødselsvekt, førstegangsfødsel og bruk av vakuum eller tang. Dette bekrefter det vi allerede vet fra tidligere forskning, sier hun.

Klipp i mellomkjøttet beskytter

Bang fant også ut at et klipp i mellomkjøttet hos de som føder for første gang, kan beskytte mot alvorlige rifter.

– Noen studier fra andre land viser at dette øker risikoen. Men det er mange måter å klippe på. Hvis man gjør det der det er nødvendig. For eksempel når man må bruke vakuum eller tang, ser det ut som at det beskytter mot alvorlige rifter, sier Bang.

Det er få som får alvorlige rifter i Norge. Det er gjort et omfattende arbeid gjennom mange år for å redusere antallet. Det har hatt god effekt.

Referanser:

Ida Elisabeth Bang mfl.: Risk factors for obstetric anal sphincter injury: an exploratory Norwegian regional cohort study including amniotomy as a potential novel determinant. BMC Pregnancy Childbirth, 2025.

M. R. Berg mfl.: Long-term outcome of sphincteroplasty with separate suturing of the internal and the external anal sphincter. Tech Coloproctol, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Ny, enkel metode kan redde flere nyfødte liv

• 

  Derfor går det ikke så bra med unge som har vært i rusbehandling

• 

  Demens: Mannen hadde ikke snakket på over to år da presten sang Glade jul, og mannen sang med. – Det var et ekte juleunder

• 

  Dette skjer med ungdom som drikker mye energidrikk

• 

  Eldre drikker mer alkohol, selv om de tåler det dårligere

• 

  Autistiske barn: – Det er lite forskning som følger opp disse barna over tid

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

– Samtidig kan vi alltid bli bedre. Selv om det er få som rammes, kan alvorlige rifter gi store og langvarige plager for dem det gjelder, sier Bang og Berg.