Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.
Når virkeligheten blir for vanskelig, kan pasienten øve i VR
Hvordan spør du noen om når bussen kommer? Hva gjør du hvis en fremmed begynner å snakke med deg i parken?
For mange er dette hverdagslige situasjoner.
For mennesker med sammensatte rus- og psykiske lidelser (ROP) kan de oppleves som krevende.
Nå utvikles virtual reality (VR) som en trygg arena der de kan øve på slike møter.
– Med VR kan vi gjenskape akkurat de situasjonene pasienten trenger å øve på. Det kan være risikofylte situasjoner. Eller det kan være situasjoner som er vanskelige å gjenskape i virkelighet, som krever sosial ferdighetstrening, sier Jan Aasen.
Han er psykiatrisk sykepleier ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) Elverum/Hamar, og har tatt en doktorgrad ved Sykehuset-Innlandet.
– Mange har mye angst og har levd i risiko
Personer med ROP-lidelser opplever ofte at de mangler sosiale ferdigheter som er nødvendige for å delta i arbeid, utdanning og organiserte fritidsaktiviteter.
Bakgrunnen er ofte et liv preget av utrygghet og traumer.
– Mange har mye angst og har levd i risiko store deler av livet. Flere har traumatiske opplevelser helt fra de var barn. Det kan føre til at de hele tiden vurderer risikoen i omgivelsene og blir utrygge av mennesker som egentlig bare er vennlige, sier Aasen.
Sosiale ferdigheter som er nødvendige for å overleve i slike utrygge miljøer, fungerer ikke alltid like godt i samfunnet ellers, forklarer han.
Vanskelige menneskemøter
Det er ikke de store situasjonene målgruppen nevner som utfordrende. Det er snarere de små og enkle. Som å ta bussen, gå en tur i parken, delta på dugnad i borettslaget eller foreldremøte i barnehagen.
Én deltaker som var med på å teste prototypen, fortale om et av scenariene hun øvde på i VR.
– En mann med en bok kom og satte seg på benken ved siden av henne. Det var kjempeskummelt. Tenk om han begynte å snakke om bøker? Hun hadde aldri lest en bok før, sier Aasen.
En annen deltaker i studien opplevde utfordringer under utplassering på en arbeidsplass. Selve jobben var enkel, men lunsjpraten om strikking og barnebarn ble vanskelig.
– Hennes eget liv hadde tidligere bestått av rus og kriminalitet, og lite strikking, sier Aasen.
Fra enkel observasjon til krevende situasjoner
Aasens VR-design begynner enkelt, og blir gradvis vanskeligere. Pasientene kan øve flere ganger på korte, konkrete situasjoner. De bygger på helt grunnleggende prinsipper for sosial læring.
– Det har lenge vært en oppfatning innen læring basert på simulering at jo mer realistisk en øvelse er, desto bedre lærer man. Derfor blir oppgavene ofte utformet slik at de ligner virkelige situasjoner med mange elementer og utfordringer som må håndteres samtidig, sier Aasen.
Men jo mer realistisk og kompleks en VR-simulering er, desto større krav stilles det til deltakerens mentale kapasitet.
Hvis en VR-situasjon blir for vanskelig og inneholder for mye på én gang, kan det bli vanskelig å følge med og huske det man lærer.
– Personer med ROP-lidelser kan ha utfordringer med å forstå informasjon og lære nye ting. Derfor er det viktig å tilpasse øvelsene til hver enkelt person. Ved å starte med små, enkle øvelser som kan gjentas og bygges videre på, blir det lettere å lære i sitt eget tempo, sier Aasen.
Positiv innstilling
Aasen undersøkte blant annet hva personer med ROP-lidelser synes om å bruke digitale verktøy i behandling.
Noen hadde lite erfaring med teknologi, mens andre hadde brukt digitale verktøy og spill i mange år.
Likevel var de fleste positive til å prøve nye teknologier og behandlingsformer.
– Vi har fått tilbakemeldinger om at digital behandling kan føles tryggere hvis man har sosial angst. Da slipper de å bekymre seg for hva behandleren tenker, sier Aasen.
Terapien må være trygg og kvalitetssikret
Aasen understreker at VR-brukt i terapi må være trygg, kvalitetssikret og basert på forskning. Akkurat som annen terapi.
– Teknologien utvikler seg raskt, mens forskning og bruk i behandling tar lengre tid. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan VR best kan brukes i terapi, sier han.
Aasen tror det vil komme nye teknologier og ulike måter å gjøre det på.
– Foreløpig er dette et nytt felt, og det er mye vi ennå ikke vet. Vi trenger mer forskning, sier han.
Personvern og sikkerhet står sentralt
Også personvern og datasikkerhet står sentralt.
VR-teknologier som benyttes i klinisk praksis, behandler svært sensitive personopplysninger.
De fleste VR-headset samler inn sensitive opplysninger, som øyebevegelser, kroppsbevegelser og ansiktsuttrykk. Dette blir sendt tilbake til produsenten.
– Målet har vært å utvikle noe som kan tas i bruk i behandling, som er tilpasset både kliniske og digitale regelverk, rammeverk og krav, sier Aasen.
Forskningen er finansiert av Sykehuset Innlandet.
Kilde
Jan Aasen: Informing the development of a virtual reality-based intervention to promote social participation in people with mental health and substance use disorders: A formative mixed design study. Doktogradsavhandling, VID vitenskapelige høgskole, 2026.
Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?
-
Søsken til barn med kroniske sykdommer har økt risiko for psykiske helseplager
-
Behandling av prostatakreft hos eldre menn – hvordan går det egentlig med dem?
-
Mange går fra fiasko til felleskap: – Jeg tror det er fullt mulig for unge voksne å bli sosialt inkludert
-
Skadet av fødsel: – Vi ble sjokkert over hvor få kvinner som fikk hjelp
-
Ny, enkel metode kan redde flere nyfødte liv
-
Derfor går det ikke så bra med unge som har vært i rusbehandling