– Mange strever fortsatt tre år etter behandlingen. De sliter med rus, psykisk helse og å fungere sosialt. Det er også tegn på at det er høy risiko for død. Det tyder på at de ikke får hjelpen de trenger, sier Regine Bakken. 

Hun er forsker og psykolog ved Forskningssenter for rus- og psykiske lidelser (ROPforsk) ved Sykehuset Innlandet.

Bakken har forsket på unge mellom 16 og 29 år som fikk døgnbehandling ved Fossumkollektivet. Hun fulgte dem tre år før og tre år etter oppholdet.  

Det finnes få studier som følger denne gruppen over så lang tid.

Hvem er de unge i rusbehandling?

Funnene viser at rundt 40 prosent er i arbeid eller utdanning tre år etter behandling, mens over halvparten mottar sosialhjelp. 

– Nesten ingen har fullført utdannelse etter ungdomsskolen. Det virker som at mange strever i skolen, både faglig og sosialt. Mange vokser opp i hjem med lite ressurser, sier Bakken.

Flere dropper ut av skolen og havner tidlig i miljøer der de møter andre med lignende problemer. Når de kommer til rusbehandling, har de ofte problemer på mange områder i livet.

– Mange har store psykiske helseproblemer og bruker flere forskjellige rusmidler. De fleste startet med rus da de var rundt 13 år gamle, om ikke tidligere, sier forskeren.

Tilfeldig hvor ungdommene havner

Det er ofte litt tilfeldig hvem som kommer i kontakt med de unge først. Derfor er det også tilfeldig hvilken hjelp ungdommene får.

– Er det politiet som møter ungdommen først, går det en melding til barnevernet. Er det fastlegen, havner de kanskje i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Der er rus sjelden hovedtema, sier Bakken.

Det finnes per i dag ingen offentlige døgnplasser som tilbyr spesialisert rusbehandling for unge under 18 år. Kun barnevernet har hatt tilbud om behandling i rusinstitusjon. 

Men nå er en stor endring på vei.

– Spesialisthelsetjenesten skal få hovedansvaret for rusbehandling for de unge, mens barnevernet får en mer forebyggende rolle, sier Bakken.

Behandlingen må komme tidlig, helhetlig og samtidig

Bakken forteller at de yngste deltakerne i studien var i mindre kontakt med psykisk helsevern over tid. Samtidig brukte de mer tid i rusbehandling etter hvert som de ble eldre.

– Det kan bety at psykiske problemer etter hvert utvikler seg til rusproblemer. Eller at ungdommene ikke får tilstrekkelig hjelp tidlig nok, sier hun.

Dersom unge med sammensatte problemer skal komme tilbake til et vanlig liv, trenger de hjelp som henger sammen og som varer over tid. 

Det gjelder spesielt der det er mye rusbruk.

– Dessverre er det ofte slik at hjelpen kommer fra hver sin tue og kommer stykkevis og delt. Mange må feile seg oppover i systemet før de får mer omfattende hjelp, slik som døgnbehandling, sier Bakken.

Hva skjer etter behandlingen?

Så er døgnbehandlingen ferdig, og ungdommen eller den unge voksne skal tilbake til hverdagen. Det kan være en krevende overgang.

 – Hjelpen de får etter behandling, er også stykkevis og delt. De unge trenger støtte til å bygge nytt nettverk, finne noe meningsfullt å gjøre og få et sted å bo. Skal de tilbake til foreldrene? Eller skal de bo alene, spør Bakken.

Hun tror tiltak som gir mulighet for skole og jobb, kan være nøkkelen for å snu en negativ utvikling. Samtidig mener hun vi må tørre å prioritere nok ressurser.

– Ressursene må prioriteres inn i hver enkelt sak og på flest mulig berørte områder i livet samtidig. Vi må tenke helhetlig, fra start til slutt, på tvers av tjenester. Jeg skulle ønske at vi kunne gi nok ressurser til hver person, i stedet for å spre innsatsen tynt utover, og forvente samme effekt.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Demens: Mannen hadde ikke snakket på over to år da presten sang Glade jul, og mannen sang med. – Det var et ekte juleunder

• 

  Dette skjer med ungdom som drikker mye energidrikk

• 

  Eldre drikker mer alkohol, selv om de tåler det dårligere

• 

  Autistiske barn: – Det er lite forskning som følger opp disse barna over tid

• 

  Mange er ikke klar over at de har fått synsvansker etter hjerneslag

• 

  Pasienter med psykoselidelser ønsker å bestemme mer over egen helse

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER