Søsken til barn med kroniske og alvorlige tilstander blir ofte oppfattet som mestrende og spesielt omtenksomme.
Derfor har de i mange tilfeller blitt oversett av hjelpesystemet.
– Det er ikke sånn at søsken av barn med alvorlige sykdommer automatisk blir psykisk syke. Men det er helt klart veldig krevende å være søsken i en familie med et sykt barn. Mye av hverdagen dreier seg om å hjelpe barnet som er sykt, sier Trude Fredriksen.
Hun er forsker ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved BUP Lillehammer, Sykehuset Innlandet.
Fredriksen har blant annet forsket på hva som kan være viktige årsaker for at noen søsken får psykiske helseplager mens andre ikke gjør det.
Søsken fortalte at de ofte hadde bedre kommunikasjon og en bedre relasjon til mor enn til far, sier forsker Trude Fredriksen.(Foto: Privat)
Forholdet til foreldrene er viktig
De var spesielt én ting som hadde mye å si for søsknenes psykiske helse. Nemlig kvaliteten på relasjonen til foreldrene.
- Det er kanskje ikke hvordan du har det, men hvordan du får hjelp til å ta det. Det er utrolig hva barn kan tåle hvis de opplever god støtte fra foreldre, sier Fredriksen.
Er forholdet mellom barn og foreldre ugreit eller utrygt, er det større risiko for å utvikle psykiske helseplager.
- Føler søsken at de kan snakke åpent med foreldrene? Er de redde for hvordan foreldrene «tar det»? Føler de at de blir hørt og forstått hvis de spør om hjelp? Dette er viktige forhold som kan være gode buffere mot psykiske helseplager, sier forskeren.
Det handler ikke om diagnose
Fredriksen fant også ut at søsknenes psykiske helse ikke handlet om hvilken diagnose barnet i familien hadde. Det var ingen enkeltdiagnose som skilte seg ut.
- Det spiller ingen rolle om barnet har autisme, cerebral parese, sjeldne diagnoser eller andre tilstander. En og samme diagnose kan ha svært forskjellige symptomer og gi ulik belastning i en familie, sier hun.
Det som først og fremst påvirker søsken, er om barnet utagerer mye, om det har avvikende adferd og et stort hjelpebehov i hverdagen.
Far må på banen
Søsken fortalte at de ofte hadde bedre kommunikasjon og en bedre relasjon til mor enn til far.
Samtidig fortalte mødrene at de hadde større psykiske helseplager og større belastning enn fedrene.
- Fedre har et uutnyttet potensial ovenfor søsken. I våre studier er det flere funn som tyder på at fedre har en spesielt viktig rolle nettopp overfor søsknene. Det blir fort sånn at det er mor som følger til helsetjenesten. Og vi i helsesystemet er for dårlige til å aktivere fedre. Der har vi mye å gå på, sier Fredriksen.
