Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.
Søsken til barn med kroniske sykdommer har økt risiko for psykiske helseplager
Foreldre vil gjerne skåne dem og opplever også at de klarer seg så godt. Men gjør de det?
Søsken til barn med kroniske og alvorlige tilstander blir ofte oppfattet som mestrende og spesielt omtenksomme.
Derfor har de i mange tilfeller blitt oversett av hjelpesystemet.
– Det er ikke sånn at søsken av barn med alvorlige sykdommer automatisk blir psykisk syke. Men det er helt klart veldig krevende å være søsken i en familie med et sykt barn. Mye av hverdagen dreier seg om å hjelpe barnet som er sykt, sier Trude Fredriksen.
Hun er forsker ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved BUP Lillehammer, Sykehuset Innlandet.
Fredriksen har blant annet forsket på hva som kan være viktige årsaker for at noen søsken får psykiske helseplager mens andre ikke gjør det.
Forholdet til foreldrene er viktig
De var spesielt én ting som hadde mye å si for søsknenes psykiske helse. Nemlig kvaliteten på relasjonen til foreldrene.
- Det er kanskje ikke hvordan du har det, men hvordan du får hjelp til å ta det. Det er utrolig hva barn kan tåle hvis de opplever god støtte fra foreldre, sier Fredriksen.
Er forholdet mellom barn og foreldre ugreit eller utrygt, er det større risiko for å utvikle psykiske helseplager.
- Føler søsken at de kan snakke åpent med foreldrene? Er de redde for hvordan foreldrene «tar det»? Føler de at de blir hørt og forstått hvis de spør om hjelp? Dette er viktige forhold som kan være gode buffere mot psykiske helseplager, sier forskeren.
Det handler ikke om diagnose
Fredriksen fant også ut at søsknenes psykiske helse ikke handlet om hvilken diagnose barnet i familien hadde. Det var ingen enkeltdiagnose som skilte seg ut.
- Det spiller ingen rolle om barnet har autisme, cerebral parese, sjeldne diagnoser eller andre tilstander. En og samme diagnose kan ha svært forskjellige symptomer og gi ulik belastning i en familie, sier hun.
Det som først og fremst påvirker søsken, er om barnet utagerer mye, om det har avvikende adferd og et stort hjelpebehov i hverdagen.
Far må på banen
Søsken fortalte at de ofte hadde bedre kommunikasjon og en bedre relasjon til mor enn til far.
Samtidig fortalte mødrene at de hadde større psykiske helseplager og større belastning enn fedrene.
- Fedre har et uutnyttet potensial ovenfor søsken. I våre studier er det flere funn som tyder på at fedre har en spesielt viktig rolle nettopp overfor søsknene. Det blir fort sånn at det er mor som følger til helsetjenesten. Og vi i helsesystemet er for dårlige til å aktivere fedre. Der har vi mye å gå på, sier Fredriksen.
Annonse
Referanser:
Fredriksen, T. mfl.: Disorder Type and Severity as Predictors of Mental Health in Siblings of Children with Chronic Disorders. Journal of Autism and Developmental Disorders, 2025.
Fredriksen, T. mfl.: Evaluation of Siblings’ Perceived Relationship Outcomes with Their Parents in an Open Trial of the SIBS Intervention for Children with Chronic Disorders. Journal of Child and Family Studies, 2024.
Fredriksen T. mfl.: Siblings of children with chronic disorders: Family and relational factors as predictors of mental health. Journal of Child Health Care, 2023.
Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?
-
Behandling av prostatakreft hos eldre menn – hvordan går det egentlig med dem?
-
Mange går fra fiasko til felleskap: – Jeg tror det er fullt mulig for unge voksne å bli sosialt inkludert
-
Skadet av fødsel: – Vi ble sjokkert over hvor få kvinner som fikk hjelp
-
Ny, enkel metode kan redde flere nyfødte liv
-
Derfor går det ikke så bra med unge som har vært i rusbehandling
-
Demens: Mannen hadde ikke snakket på over to år da presten sang Glade jul, og mannen sang med. – Det var et ekte juleunder
