Stimulerte hjernen i tre minutter – reduserte depresjon

– Resultatene viser at denne behandlingsformen kan gi rask reduksjon i depressive symptomer. Det sier Marte Christine Ørbo, førsteamanuensis i klinisk nervepsykologi ved UiT. Hun har gjennomført en studie sammen med kolleger ved UiT og UNN.

Etter ti dager var depresjonsskåren i gjennomsnitt redusert med 42 prosent i gruppen som fikk aktiv behandling. Etter behandlingen hadde mange av deltakerne så få symptomer at skåren ikke lenger tydet på en pågående depresjon.

Studien så på pasienter med moderat til alvorlig depresjon. De fikk ti behandlinger. Behandlingen ble gitt én gang om dagen over ti ukedager.

Magnetiske impulser mot hjernen

Behandlingen heter intermittent theta-burst-stimulering (iTBS). Den skjer ved at en magnetisk spole plasseres mot hodet. Så sender spolen korte magnetiske impulser mot bestemte områder i hjernen.

I studien var det et område i hjernen som er involvert i reguleringen av følelser og tankeprosesser, som ble stimulert. Målet er å påvirke hjerneaktiviteten i området på en måte som reduserer depressive symptomer.

Selve behandlingen tar rundt tre minutter. Pasienten er våken hele tiden og kan gå tilbake til vanlige gjøremål umiddelbart etterpå.

Større reduksjon i symptomer

I alt 73 personer i alderen mellom 22 og 65 år deltok i studien. De hadde moderat til alvorlig depresjon.

Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper. 41 fikk aktiv hjernestimulering. De øvrige 32 fikk placebobehandling. Verken deltakerne eller forskerne visste hvem som fikk hvilken behandling.

Allerede etter fem behandlinger fant forskerne en større reduksjon i depressive symptomer hos gruppen som fikk aktiv behandling. Forskjellen var fortsatt der etter ti behandlinger.

Forskerne fulgte deltakerne i fire uker etter behandlingsperioden. Fire uker etter avsluttet behandling var det ikke lenger en tydelig forskjell mellom de to gruppene.  Forskerne påpeker at effekten av behandlingen må undersøkes videre.

Forventning kan spille inn

Det at forskjellen ble borte, skyldtes at gruppen som hadde fått placebobehandling, hadde en nedgang symptomer etter behandlingen.

–Det vil si at deltakerne ble bedre. Ingen grupper ble verre. Gruppen som mottok behandling, ble også litt bedre. Det betyr nok at «ikke-spesifikke effekter» kan virke inn i denne behandlingen også. Det kan være slike effekter som forventning, motivasjon og håp, påpeker Ørbo.

Resultatene viser dermed først og fremst at iTBS-behandlingen ga en raskere reduksjon i depressive symptomer enn placebobehandlingen.

Forskerne mener studien gir viktig kunnskap om hvor lenge behandlingen bør gis og betydningen av å følge pasientene over tid.

Slik transkraniell magnetisk stimulering brukes allerede i behandlingen mot depresjon i flere land. I Norge er den foreløpig mindre utbredt.

Nå håper forskerne at resultatene fra studien kan bidra til økt kunnskap om denne behandlingsformen. På sikt kan det gjøre den tilgjengelig for flere pasienter.

Rask effekt og lite tid

– Fordelen er at behandlingen har raskt innsettende effekt. Den krever lite tid for både pasient og behandler. Behandlingen kan kombineres med andre behandlingsmetoder. Det er grunn til å anta at den også kan øke effekten av disse, sier Ørbo.

Basert på studien – og større studier fra andre land – mener Ørbo vi vet nok til å ta metoden i bruk i depresjonsbehandling.

– Det er fortsatt behov for forskning på hva som kjennetegner dem som har best nytte av metoden, understreker hun. Hun ser at det også trengs mer forskning påhvordan den kan optimaliseres og hvordan den best kan kombineres med andre behandlingsformer.

Referanse:

Marte C. Ørbo mfl: Intermittent Theta-Burst Stimulation and Depressive Symptoms in Major Depressive Disorder. JAMA Network Open, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Magesår: Bedre behandling i sikte

• 

  Var Alta-saken egentlig et positivt vendepunkt for det samiske?

• 

  – Alt vi jobber med er avhengig av sjøkabler

• 

  Slush kan ta landslaget videre i fotball-VM

• 

  Professor: Dette er hudpleie-hack nummer én

• 

  Når kan vi fly elektrisk til Syden?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER