Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Forsker fant gigantvirus utenfor inngangsdøra på jobben
Funnet kan ha betydning i kampen mot antibiotikaresistens.
Gigantvirus er det nye store i forsker Juliana Tataras forskningsfelt. Men før du ser for deg virus på størrelse med biler og en ny amerikansk katastrofefilm, så kan du senke skuldrene. De er heldigvis helt harmløse for oss mennesker.
Disse virusene er nemlig fortsatt bitte små vesener, men de er gigantiske i forhold til andre virus, for eksempel koronavirus.
Gigantvirusene kan faktisk være på størrelse med en del små bakterier, som igjen er mye større enn vanlige virus.
Kan bli et viktig funn
Det som gjør det virkelig spennende å jakte og forske på slike gigantvirus, er at de har potensial til å kunne bli et nytt forsvarsvåpen i kampen mot antibiotikaresistens.
– Vi vet at gigantvirusene finnes mange steder og eksisterer i samspill med mange andre mikroorganismer. Derfor forventer vi å finne proteiner som virker mot bakterier på andre måter enn de antibiotikaene vi har i dag. Det kan åpne nye muligheter for å bekjempe antibiotikaresistens, forklarer Juliana Tatara.
Gigantvirusene har nemlig enorme genomer med unike proteiner. Et genom er alt arvestoffet (DNA) i en organisme. Det inneholder oppskriften på hvordan organismen er bygd opp og fungerer.
Forskerne vet ennå ikke hvilken funksjon disse proteinene har, men de kan føre til viktige nye oppdagelser.
Et detektivarbeid
I doktorgradsstudiet hennes er hun på jakt etter disse gigantvirusene og hemmelighetene deres. Forskere har nemlig funnet dem mange steder rundt om på kloden. Fra Sibir til Amazonas, og fra Barentshavet til Antarktis.
Men, vi vet enda lite om dem. Dessuten er det ikke bare enkelt å finne tak i dem. Utfordringen er at det er ikke bare å ta en vannprøve og begynne å telle virus.
– Gigantvirusene etterlater seg genetiske spor i vannprøvene, og det er de sporene vi jakter på. Det er nesten som å lete etter fotavtrykk. Det kan være et skikkelig detektivarbeid, forteller hun.
Denne detektiven fant altså sporene hun var ute etter rett utenfor sin egen arbeidsplass, Fiskerihøgskolen (NFH) på UiT.
Nå jobber hun med å finne ut av hvor effektive gigantvirusene er mot bakterier og om det er verdt å forske videre på hemmelighetene deres.
– Foreløpig ser det ganske lovende ut, sier Tatara.
Kilde:
Victoria Fulgencio Queiroz, Juliana Miranda Tatara mfl.: Isolation of a Cohort of Giant Viruses From Above the Arctic Circle in Northern Norway. Environmental Microbiology, 2026. Doi.org/10.1111/1462-2920.70366.
Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?
-
Forskere har laget en gele som kan motvirke tanntap
-
Slik kan legene tidligere oppdage flere tilfeller av brystkreft
-
Hvordan er det egentlig for forskere å tilbringe 50 dager til havs?
-
– Finland blir framstilt som nazi-sympatisører i Russland
-
Kan trening dempe smerter ved fibromyalgi?
-
Skolens kampanjer har ikke dokumentert effekt: – Litt som å bruke kjerringråd på ungene våre