Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
– Finland blir framstilt som nazi-sympatisører i Russland
Finske monumenter over falne soldater og krigsofre har blitt fjernet i Russland. – De passer ikke inn i en ny russisk historiefortelling, sier rådgiver.
– Finland blir nå beskrevet som en nazi-alliert. De får skylden for folkemord i Russland og blir fremstilt som en fiendtlig nabo med ambisjoner om å ta tilbake landområder fra Russland, forteller Patrik Oksanen.(Foto: Stig Brøndbo)
UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
Fra den gruslagte stien rett utenfor Vardø sentrum er det lett å få øye på et av Norges mest sensitive militærmål, radaranlegget Globus.
Ikke langt unna ser man et russiskortodokst kors, som rager seks meter over bakken.
Korset ble satt opp på russisk initiativ i 2010. Siden den gang har russiske aktører etablert flere kors og krigsmonumenter på ulike steder i Finnmark.
Det er flere kors og krigsmonumenter på ulike steder i Finnmark.(Foto: Stig Brøndbo)
Andre verdenskrig og krigen i Ukraina blir smeltet sammen
I et eget forskningsprosjekt ved UiT har forskere over flere år avdekket hvordan monumenter i Norge blir brukt til russiske provokasjoner.
Det er for å skape uro, splittelse og polarisering.
Etter Russlands annektering av Krym i 2014 har man fra russisk side fremmet en fortelling om at Norge står sammen med Russland i kampen mot en påstått nynazisme i Ukraina, forteller UiT-professor Kari Aga Myklebost
– Det er på samme måte som vi sto sammen i kampen mot den tyske nazismen, sier hun.
Hun sier videre at en slik sammensmelting av minnet om andre verdenskrig og den pågående russiske krigføringen har vært et av Kremls mest sentrale argumenter for å legitimere aggresjonen mot Ukraina.
Kari Aga Myklebosts forskning har avdekket hvordan monumenter i Norge blir brukt til russiske provokasjoner for å skape uro, splittelse og polarisering.(Foto: Stig Brøndbo)
Monumenter i Russland hedret finske soldater og sivile
På 1990-tallet samarbeidet finske og russiske historikere og lokale myndigheter om krigsminner og forsoning.
Resultatet ble flere monumenter i Russland for å hedre finske soldater og sivile som mistet livet under krigen.
Etter først å ha slåss mot hverandre inngikk Finland og Sovjetunionen fred i 1944. Mot slutten av andre verdenskrig sloss de begge mot Nazi-Tyskland.
Monumenter i Norge blir nå aktivt brukt som russisk ammunisjon i en pågående informasjonskrig. Samtidig har finske monumenter i Russland blitt fjernet, tildekket eller vandalisert.
– Målet er det samme. Russland ønsker å bruke historiske hendelser til å spre usannheter for å påvirke befolkningen og oppfatningen av Russland i utlandet, sier Patrik Oksanen.
Han er journalist, forfatter og strategisk rådgiver ved Centre för samhällssäkerhet ved Försvarshögskolan i Sverige.
Historien som slagmark
Oksanen begynte å granske innslag i russiske medier og uttalelser fra fremtredende russiske politikere og støttespillere etter at Finland ble medlem av NATO i 2023.
Annonse
– Finland blir nå beskrevet som en nazi-alliert. De får skylden for folkemord i Russland og blir fremstilt som en fiendtlig nabo med ambisjoner om å ta tilbake landområder fra Russland. Finland blir også omtalt som Ukraina 2.0, sier Oksanen.
I denne nye historien passer det ikke inn med de finske monumentene i Russland.
Den svenske rådgiveren mener at jo mindre kunnskap vi har om hva som historisk faktisk har skjedd – og hva monumentene egentlig symboliserer – jo lettere er det å tro på den russiske propagandaen.
– Det samme ser vi i Estland, sier Maria Smorzevskihh-Smirnova.
Hun er direktør ved Narva Museum i den estiske grensebyen Narva. I 1944 ble byen nærmest jevnet med jorden av sovjetiske bombetokter.
– I dag er den russiske fortellingen at det var tyskerne som bombet Narva, sier hun.
Estiske kulturminner ble ødelagt
Museumsdirektøren forteller hvordan innbyggerne i Narva ble evakuert før bombetoktene begynte.
Etterpå ble estiske kulturminner ødelagt, og lokalbefolkningen fikk ikke flytte tilbake.
I stedet ble folk fra hele Sovjetunionen oppfordret til å bosette seg i Narva. Sovjetiske krigsminnesmerker ble reist for å minne befolkningen om seieren over nazistene.
– Det som skjedde hos oss har tydelige paralleller til det som nå skjer i Ukraina. De forsøker å plante en ny historie gjennom å ødelegge alt som minner om den gamle, mener Smorzevskihh-Smirnova.
Museumsdirektør dømt til fengsel
Annonse
Estland ble selvstendig igjen i 1991. I tiden etterpå begynte de å løfte fram Estlands egen historie.
De ryddet opp i alle de sovjetiske minnesmerkene som ble satt opp i tiden etter andre verdenskrig.
Men fordi den lokale befolkningen ikke fikk bli i byen etter krigen, er det i dag mange russiske innbyggere i Narva som ikke setter pris på at historien blir tatt tilbake av estlenderne.
Selv har museumsdirektøren brukt uteområdet ved museet til å fortelle med tekst og bilder at det var Den røde armé som ødela byen i 1944.
– Det resulterte i drapstrusler, sier hun.
Ikke lenge etter hengte museet opp et stort bilde av Putin med teksten «War criminal» på ytterveggen. Bildet var vendt mot den russiske nabobyen Ivangorod. Den ligger bare 101 meter unna.
Året etter fikk direktøren museet til å henge opp et bilde satt sammen av ansiktene til Putin og Hitler, med tittelen Putlin.
Det resulterte i enda flere trusler og en dom på ti års fengsel i Russland.
Etter av Narva museum hengte opp bilder av Putin med teksten «War criminal» på ytterveggen, ble museumsdirektør Maria Smorzevskihh-Smirnova truet på livet og dømt til ti års fengsel i Russland.(Foto: Stig Brøndbo)
– Vi har vært naive
– Etter mange år med propaganda er det mange som kun kjenner den russiske versjonen av vår historie. I den er Den røde armé heltene. Innbyggerne ser heller ikke at det Sovjet gjorde med oss, gjentar Russland nå i Ukraina, sier Smorzevskihh-Smirnova.
Da et sovjetisk minnesmerke for frigjøringen av Narva, en sovjetisk T-34-stridsvogn, ble flyttet fra Narva til et krigsmuseum i Tallinn, ble det protester.
– I den sovjetrussiske historiefortellingen var det akkurat denne tanksen som frigjorde byen vår fra nazistene. Sannheten er at den aldri var i Narva, sier museumsdirektøren.
Annonse
Da hun nylig besøkte Vardø, fikk hun høre om russernes forsøk på å få en sovjetisk T-34-stridsvogn til Kiberg i Finnmark. Den skulle være et minnesmerke for frigjøringen i nord.
Heller ikke den tanksen hadde noe med selve frigjøringen å gjøre. Forsøket ble stoppet.
– Vi har vært naive og ikke forstått hvordan Russland skriver om felles krigshistorie for å påvirke i dag. Kanskje ble vi blendet av endringene etter Sovjetunionens fall og håpet at samarbeidet skulle fortsette i enda flere tiår. Men slik er det ikke nå. Jeg tror det vil bli verre før det blir bedre, sier Patrik Oksanen.
