Hamsterens død er kanskje barnets første møte med døden. Og vi har en tårevåt begravelsesseremoni i hagen eller så kaster vi den.
Noen av disse hamsterne har kanskje vært i dvale, for mange vet ikke at hamstre kan det.
– Den er kald, vi ser ikke pulsen og ser heller ikke at den puster. Da er det ikke rart vi tar feil noen ganger, sier Vebjørn Melum. Han forsker på termoregulering og dyr i dvale.
Vebjørn Melum på laben med en av hamstrene han forsker på.(Foto: Fredrik Markussen / UiT)
Går i dvale for å spare energi om vinteren
Dyr som skal overleve vinteren, har ulike måter å tåle lite mat og kulde på. Trekkfugler stikker sørover, andre spiser masse på sommeren så de har store fettlagre på kroppen, noen skifter til vinterpels og noen går i dvale.
Dvale er når et dyr får veldig lav kroppstemperatur, hjerterytme og puster veldig sjelden. Da bruker dyret lite energi.
Melum forsker på hamstre og hjernene deres for å finne ut hvordan dvale fungerer. Han lurer også på hvilke signaler som setter i gang dvalen.
– Men hamsteren er ikke i dvale hele tiden. Den våkner jevnlig for å spise og gå på do, sier Melum.
Hamsteren øver på dvale før vinteren
På laben måler Melum og kollegaene hans kroppstemperaturen til hamstrene. De har funnet ut at i ukene før hamstrene går i dvale, øver noen av dem seg på å gå inn og ut av dvale.
I starten av øveperioden faller temperaturen noen få grader. Så ned til 20 grader, men fortsatt bare en kort stund.
Etter noen uker går hamsteren inn i dvalen med en kroppstemperatur på 10 grader. Det er samme temperatur på dvalelaben.
Kroppstemperaturen til en hamster som går inn og ut av dvale.(Figur: Markussen et.al. 2021)
De første ukene øver hamsteren seg med små fall i kroppstemperatur. Så går den over i dvaleperioden der kroppstemperaturen senkes til temperaturen i rommet. Da senkes også forbrenningen, og hamsteren puster kanskje så lite som en gang i minuttet eller enda sjeldnere.
Hjertet går fra å slå 325 ganger i minuttet til bare 11 ganger.
Hamsteren er i dvale tre til sju dager om gangen. Når den skal våkne, varmes det brune fettvevet på ryggen opp for å få opp kroppstemperaturen raskt og livne til igjen.
Så går den på do, sover, spiser og drikker litt og går inn i dvale igjen etter 6 til 24 timer.
Det kaldeste noen forskere har målt en hamster, er 4°C. Hvis det blir kaldere enn det, vil den våkne for å kunne få opp kroppstemperaturen og overleve.
Verdensrekorden på lavest kroppstemperatur hos et likevarmt dyr har det arktiske jordekornet. Helt ned til -2,9°C i kroppstemperatur har forskere målt hos det. Det er kun målt i ett individ én gang, men fortsatt utrolig, mener forskeren.
Annonse
Det arktiske jordekornet er også i dyp dvale lenger enn hamstrene. Ofte flere uker om gangen.
Hamster i dvale(Foto: Fredrik Markussen / UiT)
Hva kan vi bruke dvaleforskning til?
Hvordan et pattedyr kan koble ut de normale kretsløpene sånn at kroppen tåler å være helt nede i 4 grader, er et av biologiens største mysterier.
Når vi forstår det, kan det være første steg for å forstå hvordan vi kan skru opp eller ned hjernens termostat. Klarer vi det, vil vi kunne bruke det i alt fra traumebehandling til romferder.
Dvaleforskeren sier at hvis vi forstår dvale, kan vi bruke det i medisin. Om mennesker kunne legges i dvale så blodomløp, pust og hjertet var på et minimum, ville de fleste operasjoner og transplantasjoner være tryggere og enklere.
Romfartssenteret NASA er også interessert i dvaleforskning. Tenk så enkelt og billig det ville være å sende astronauter opp i rommet mens de var i dvale. Da kunne de kommet lenger uten å ha med like mye mat og vann.
Kanskje denne hamsteren kan bidra til å utvikle medisin- og romfartsfeltet?(Foto: Fredrik Markussen / UiT)
Styrer spesialiserte celler dvalen?
Hvordan hjernen setter i gang og kontrollerer vekslingen mellom dvale og oppvåkning, vet forskerne fortsatt ikke.
De vet heller ikke nøyaktig hvor hjernens termostatfunksjon er eller hvordan den blir regulert til å bestemme når et dyr skal gå inn i dvale.
Hypothalamus er kontrollsenteret for kroppstemperatur, søvn, sult og tørst. Innenfor hypothalamus er det flere ulike områder. Mange forsker på mus og rotter for å finne ut hvordan områdene er koblet sammen og hvordan den styrer balansen i kroppstemperatur.
Melum og kollegaene tror svaret på dvalemysteriet kan ligge i disse cellene i hjernen.(Foto: Vebjørn Melum / UiT)
Melum forteller at vi fortsatt vet lite om dyr som går i dvale og hvordan de gjør det. Men noe vet forskerne:
Området i hjernen som styrer kroppstemperatur, sult og tørst, blir påvirket ulikt i de ulike årstidene. Det skjer når det er endringer i nivået til et hormon som heter thyroid. Det igjen styres av tanycytter, som er en spesialisert celle. Disse cellene ligger i en del av hjernen der de får informasjon fra blodet og hjernevæsken.
Annonse
Melum og de andre i hans forskningsgruppe prøver å forstå hvordan disse tanycyttene påvirker forberedelsene til og under dvalen i arten gullhamster (Mesocrisetus auratus).
Gullhamster, også kalt syrisk hamster, er en gnager i hamsterfamilien. Alle tamme hamstere som holdes som kjæledyr, stammer fra gullhamsteren, ifølge Store norske leksikon.
Disse søtingene sover søtt.(Foto: Fredrik Markussen / UiT)
Så hvordan skal vi sjekke om hamsteren er død eller i dvale?
Hvis du er i tvil om hamsteren er død eller i dvale, er det noen ting du kan å sjekke:
Ligger hamsteren som en sammenkrøllet ball, er det god grunn til å tro at den er i dvale.
Se nøye på hamsteren i fem minutter. I løpet av denne tiden skal det være mulig å se i hvert fall ett til to innpust.
Legg litt sagflis på ryggen til hamsteren og se om det blir borte i løpet av de neste 3 dagene.
Hvis ikke punktene 1-3 virker, kan du løfte hamsteren opp og holde den i hånden en stund. Varmen fra hånden og forstyrrelsen vil mest sannsynlig få den til å starte oppvåkningsprosessen, men det tar litt tid (en til to timer). Du vil nå se økende pustefrekvens og etter hvert skjelving. Det er en normal del av oppvåkningen fra dvale.
– Kanskje jeg kan redde noen hamsterliv nå, sier Melum.
Visste du at bjørnen ikke går i ordentlig dvale?
Den går i vintersøvn. Bjørnen spiser masse før vinteren og lagrer fettet som den kan tære på i løpet av vinteren. Siden den har så stor kropp, klarer den å ta med seg all energien den trenger i løpet av vinteren i form av kroppsfett. Dette store energilageret gjør at den ikke trenger å senke kroppstemperaturen mer enn tre til fem grader. Likevel er det en fascinerende tilpasning, siden bjørnen kan resirkulere urinen sin så den kan bygge muskler mens den skjelver i søvne.
