Svindel: – Min mor fikk en telefon fra noen som sa de var fra politiet
Da moren til til Helle Jacobsen ble svindlet for 600.000 kroner betalte banken tilbake alle pengene i løpet av ett døgn. Hadde svindlerne brukt den nyeste svindel-metoden, hadde det ikke vært like enkelt, mener forsker.
Helle Jacobsens mor ble utsatt for svindel. – Etter denne hendelsen sa hun faktisk for første gang at hun følte seg gammel. Selv om hun fikk alle pengene tilbake, fikk hun ikke den samme tryggheten tilbake.(Foto: Ilja C. Hendel/Datatilsynet)
Jacobsens mor var over 80 år og nesten blind da dette skjedde. Hun var vant med å klare seg seg og bruke digitale tjenester. Likevel ble hun lurt.
– Min mor fikk en telefon fra noen som sa de var fra politiet. De fortalte at de hadde oppdaget mistenkelig aktivitet på kontoen hennes og at de nå var i kontakt med banken.
– Det var jo på sett og vis riktig. Det var bare det at de som ringte var svindlerne, sier Jacobsen.
Fikk passord og BankID
– Svindlerne fremsto svært profesjonelle. De snakket et «pent riksmål» og utga seg først for å være politi.
Deretter ble hun kontaktet av en annen person som sa at han ringte fra banken.
– Han sa: «Jeg hører at du er i kontakt med politiet. Dette går fint. Vi skal hjelpe deg.»
Til slutt fikk svindlerne både passord og BankID-opplysninger.
Men de stoppet ikke der.
600.000 forsvant raskt fra kontoen
En mann som skulle være «tekniker», kom hjem til foreldrene. Han tok med seg morens telefon og bankkort.
Dermed satt svindlerne med alt de trengte for å komme seg inn i hennes digitale liv.
Foreldrene hadde et rammelån. Svindlerne flyttet penger over til brukskontoen og begynte å bruke dem, blant annet hos forhandlere av kostbare klokker.
I løpet av kort tid var rundt 600.000 kroner borte.
Avslørte svindelen raskt
Ved en tilfeldighet ringte Jacobsen foreldrene sine rett etter at mannen hadde hentet telefonen.
Hun snakket med moren på farens telefon. Hun fortalte da om hva som hadde skjedd at at hun kanskje måtte legge på. Politiet kunne ringe henne. De hadde nettopp vært hjemme hos dem.
Jacobsen, som selv jobber i Datatilsynet, skjønte umiddelbart at her var det ugler i mosen.
Annonse
Banken tilbakeførte raskt
Dette ble starten på det hun anslår til rundt 90 timers arbeid med bank, politi, telefon, e-post, passord og alle de digitale tjenestene svindlerne hadde fått tilgang til.
– Selve pengene var det overraskende enkelt å ordne opp i. Banken tilbakeførte dem i løpet av omtrent ett døgn, forteller hun.
– Det var faktisk det minst smertefulle i denne historien.
Vebjørn Wold jobber med en doktorgrad om økonomisk svindel. Han mener dagens regelverk ikke tar hensyn til at noen mennesker er lettere å manipulere enn andre.(Foto: UiO)
Kunne endt annerledes
Men hva om svindlerne hadde brukt en annen metode?
Hva om den samme «politibetjenten» hadde fortalt moren til at pengene hennes var i fare og bedt henne om å overføre dem til en «sikker konto»?
Svindlere forsøker nå i mye større grad å manipulere ofrene til selv å gjennomføre betalingen, ifølge Finans Norge.
«Det ser ut til at nordmenn generelt har blitt flinkere til ikke å dele BankID-hemmeligheter, og svindelen har dreid i retning av at svindlerne manipulerer ofrene til å gjennomføre svindelen selv, spesielt ved å overføre penger til en såkalt trygg konto», skriver de på sine nettsider.
Om dette hadde skjedd, kunne utfallet blitt helt annerledes, sier Vebjørn Wold.Han er stipendiat ved juridisk fakultet og jobber med en doktorgrad om digital svindel.
– Hvem som trykker på knappen og overfører penger, kan få stor betydning for hvem som må bære tapet.
Kan bli sittende med hele regningen
Annonse
Hvis svindlerne får tilgang til BankID-en din og overfører pengene selv, har du et sterkt vern, forteller juristen.
Banken vil da som hovedregel måtte dekke mesteparten av tapet.
Blir du derimot manipulert til selv å gjennomføre overføringen, kan du risikere å sitte igjen med hele regningen, forteller Wold.
Han synes ikke dette er logisk.
– For meg er det ikke opplagt at det å lese opp passord og koder til svindlerne er veldig mye mindre uaktsomt enn å bli lurt til å overføre pengene til det man tror er en sikker konto. Likevel kan ansvaret bli helt forskjellig.
Reglene stammer fra en annen tid
Ifølge Wold stammer dagens regelverk fra en tid da betalingssvindel så ganske annerledes ut enn den gjør i dag.
– Da de første kredittkortene kom, var det et skille mellom om du brukte kortet selv eller om noen andre brukte kortet ditt. Dagens svindlere har gjort dette skillet langt mindre tydelig. De trenger ikke nødvendigvis å stjele kortet eller BankID-en. De kan manipulere deg til å gjøre jobben for dem.
De elektroniske betalingssystemene har blitt utnyttet. Derfor mener Wold at skillet heller burde være hvor uaktsom kunden har vært.
EU har nå vedtatt nye regler for betalingstjenester. Ett av spørsmålene i arbeidet har nettopp vært hvordan forbrukere skal beskyttes når de blir manipulert til selv å overføre penger.
– EU har sett problemet med at bankene har veldig begrensede insentiver til å gjøre noe med denne typen svindel, sier Wold.
Annonse
Under arbeidet med regelverket har det vært foreslått regler som i større grad skulle omfatte slike tilfeller, forteller han.
– Det har vært mye fram og tilbake og mange ulike forslag. Til slutt har man landet på at man ikke har gjort så veldig mye med grunnproblemet. Det vil fortsatt ha stor betydning om svindleren overfører pengene, eller om du blir manipulert til å gjøre det selv.
Wold mener at ansvaret heller bør avgjøres av hvor klanderverdig kunden faktisk har opptrådt, ikke av hvem som fysisk gjennomførte betalingen.
Hva med de mest sårbare?
Wold mener dagens skille i regelverket også gjør det vanskeligere å ta hensyn til at noen mennesker er lettere å manipulere enn andre.
Hadde vi hatt et regelverk som omfattet flere former for svindel, ville gjort det mulig å ta større hensyn til blant annet alder, livssituasjon og annen sårbarhet, mener han.
– Da kunne man hatt en mye mer nyansert tilnærming.
Wold trekker fram Storbritannia, der det er innført særskilt beskyttelse av sårbare kunder ved denne typen svindel.