Trond Knapp Haraldsen peker på en potte med en frodig petunia.

For tre år siden kjøpte han en ettårig petunia i denne potta. Hvert år har han plantet nye blomster, men jorda har han gjenbrukt.

– Det eneste jorda trenger, er ny næring, sier seniorforskeren ved forskningsinstituttet Nibio.

Det høres enkelt ut. Og det er det.

Forskning.no er på besøk på terrassen og i hagen hans. Der vokser blomster og grønnsaker i gjenbrukt jord.

Jorda du kjøper på hagesenteret eller i blomsterbutikken, er ferdig gjødslet. 

Etter en sommer er all næringen brukt opp.

Men jorda er like god.

– Rot litt rundt

Før hver ny sesong heller Haraldsen jorda fra pottene i en stor balje eller trillebår.

– Putt den gamle jorda oppi og rot litt rundt i den, forklarer han.

For deg som ikke har hage og trillebår, kan en stor plastkasse du bruker til oppbevaring, være en fin løsning.

– Når jeg bruker jorda videre, må jeg tilføre like mye gjødsel som den hadde da den kom fra butikken, forklarer Haraldsen, som forsker på jord. 

I forskningsprosjektet Subtech på Nibio har de funnet ut at jord kan gjenbrukes og er like god til dyrking av planter i tre år - om ny gjødsel blir tilført hvert år. 

Forskere i Belgia har kommet fram til samme resultat. 

Gjødslingen kan foregå på flere måter.

Store planter trenger mer

Haraldsen foretrekker tørr hønsegjødsel fra hagesenteret.

Han demonstrerer med en potetplante i en potte på ti liter.

– Du legger en liten neve hønsegjødsel i jorda når du planter i denne størrelsen potte. Da har du gjødslet for hele sommeren, sier han.

Også flytende gjødsel fungerer bra.

– Jeg tar én til to korker i en full kanne.

Plantene bør få flytende gjødsel en gang i uka. Bortsett fra tomatplantene:

– Tomater trenger mye næring, så om du bruker flytende gjødsel, kan du gi dem litt hver dag.

Store planter trenger mer gjødsel enn det som kommer i den kjøpte jorda. 

– De som skal vokse mye, trenger mer, sier Haraldsen.

Foretrekker hønsegjødsel

Gjødsel finnes også i pinner som du stikker i jorda og i små kuler som virker lenge.

– Det går også bra. Det er mange måter å gjøre dette på, sier Haraldsen.

Han er likevel mest fornøyd med hønsegjødsel.

– Det fine med den er at den ikke er kjemisk framstilt. Det er en organisk gjødsel og en del av næringskretsløpet.

Det samme gjelder kugjødselkompost og hagekompost. Det får Haraldsen tak i på en gjenvinningsstasjon eller hagesenter.

– To tredeler gammel torvjord og en tredel kompost blir en kjempefin blanding. Den går godt til blomster, sier Haraldsen.

Blomster ett år, poteter neste år

Pottene og krukkene hans er dekket av mose.

– Det er fordi jeg har brukt jorda mange ganger, men mosen skader ikke plantene, sier Haraldsen.

Om du vil sikre deg mot at skadelige organismer følger med jorda fra år til år, kan du gjøre som Haraldsen.

– Jeg veksler på hva jeg dyrker i pottene. Ett år har jeg blomster, neste år potet, så gulrot året etter. Da minimerer jeg risikoen for at noe følger med som skader plantene, sier han.

Vil forby ny torvjord

Plantejorda som du kjøper, har mye torv i seg. Den blir gravd ut av myrene og er lite klimavennlig. 

I mai meldte regjeringen at den vil forby nye uttak av torv fra myrene. 

– Myr er en verdifull naturtype som både lagrer karbon og bidrar til et rikt naturmangfold. Når vi tar ut torv fra myrene våre, ødelegger vi dette livsområdet og frigjør klimagasser. Det kan vi ikke fortsette med, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding. 

Men torv er billig. Den er porøs og luftig, slik plantene liker det, og den holder godt på vannet.

Som forsker jobber Haraldsen med å finne løsninger. 

– Vi lager jord som er uten torv eller som har lite av det. Målet er å utvikle jordblandinger som virker gjennom hele sesongen og som du bare skal behøve å vanne.

Prøver ut på egne planter

Forskerne eksperimenterer med avfall fra hage og parker, kornrester og trefiber.

– Utfordringen er at ikke noe av dette er surt, mens torva er sur. Vi jobber for å få riktig pH-verdi som plantene trives i, sier Haraldsen. 

Jobben tar han med seg hjem.

– Jeg leker meg med ulike jordblandinger. Slik ser jeg hva som fungerer på ulike blomster og grønnsaker.

Forskerne har ikke klart å få fram fullgod jord som er helt uten torv. Men Haraldsen reduserer klimaavtrykket sitt ved å gjenbruke jorda år etter år. 

For å sikre godt resultat, starter han med en dyr jordblanding som har lite torv og mer kompost.

– Når jeg gjenbruker den år etter år, blir det likevel billigere enn å kjøpe billig jord som varer i en sesong. Jeg har gjenbrukt jord i opptil fem somre, sier han.

Ny jord til små planter

Haraldsen har ett unntak for gjenbruk av jord. Hver vår kjøper han stiklinger av ulike grønnsaker og blomster.

Stiklinger er en del av en plante, som kan danne egne røtter. Det kan du gjøre med egne planter ved å klippe av et skudd eller en grein og sette den i vann. Etter en stund vokser det ut røtter. Når de er lange nok, kan stiklingen plantes i jord.

Eller du kan kjøpe stiklinger som har fått røtter.

Til disse små plantene bruker Haraldsen ny jord.

– Jeg har prøvd å gjenbruke jord på dem også, men det ble ikke vellykket. Så jeg kjøper ny, fin jord slik at de kommer i rask vekst. Men jeg trenger jo ikke mye til bitte små potter med stiklinger, sier han.

LES OGSÅ:

Vi planter risiko-arter i hagene våre

LES OGSÅ:

Lag din egen klimahage:
5 tips fra professoren

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på