Hva er egentlig moderne barneoppdragelse?
SPØR EN FORSKER: Hvilke moderne måter å oppdra barn på har støtte i forskningen, spør en småbarnsforelder.
Barn slår, skriker og dytter. Hvordan oppdrar man egentlig barn i 2026? Finnes det i det hele tatt dårlig oppførsel, eller skyldes det bare for dårlige rammer? Og er det greit å si nei?
Det er noen av spørsmålene småbarnsmoren Anna på 34 år stiller til den danske forskningsavisen Videnskab.dk.
– Alt i alt vil jeg nok bare gjerne vite: Hva er egentlig moderne oppdragelse? spør hun.
Den kolossale og eksplosive oppgaven det er å definere moderne oppdragelse, går til tre forskere som bidrar med henholdsvis et pedagogisk, et psykologisk og et sosiologisk perspektiv.
Barndommens egenverdi
Den moderne oppdragelsen kom for alvor fra rundt 1970-tallet, som en motvekt til for eksempel 1950-tallets «kjeft, disiplin og lydighet»-pedagogikk.
– Da skulle barn sees, men ikke høres, sier Mads Thomsen, som forsker på pedagogisk utviklingspsykologi ved UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole i Danmark.
– Vi har blitt mer bevisste på at barnet ikke bare er et objekt som skal adlyde. I dag anerkjenner vi det som et subjekt med følelser og intensjoner.
På slutten av 1990-tallet startet enda en epoke, der barndommen blir ansett for å ha verdi i seg selv og ikke bare som noe som skal forberede barnet på voksenlivet.
De britiske sosiologene og barneforskerne Allison James, Chris Jenks og Allan Prout ga i 1998 ut en bok der de beskrev barn som selvstendige individer som bør ha innflytelse på sin egen hverdag.
Teorien ble del av en bevegelse som har spredt seg til terapeuter, familieveiledere og politikere, som alle har sin egen tolkning av det nye barnesynet.
– Folk har ulike forståelser av hva dette barnesynet går ut på, sier Maria Ørskov Akselvoll, som er selvstendig familiesosiolog og har doktorgrad i moderne foreldreskap.
– Derfor er det vanskelig å finne ut hva som er basert på forskning og hva som er pseudoeksperters magefølelse og politiske eller kommersielle interesser.
Vi spør en
forsker for deg!
Hva lurer du på? Send spørsmålet ditt til epost@forskning.no, så får vi ekspertene til å svare. Blir spørsmålet til en artikkel, får du en forskning.no-kopp eller et handlenett.
Dette er noen av vår tids idealer
Det kan altså være vanskelig å skille mellom våre ideer om å være gode foreldre og det som faktisk støttes av forskning.
Men idealene for moderne oppdragelse er for eksempel disse:
Barn er selvstendige, demokratiske individer: Det er et ideal om at barnet bør forstås som et selvstendig individ som har rett til å påvirke sin egen hverdag.
Anerkjennelse: Barn gjør ikke noe for å trosse, provosere eller teste grenser. De reagerer på omgivelsene, for mye stimuli og utilstrekkelige rammer. Derfor skal vi forstå og anerkjenne barnets følelser og hjelpe det med å regulere følelsene.
Null kjefting: Det finnes en oppfatning om at kjefting er skadelig for barnet. Forskning peker på at barnet kan vende frustrasjon og frykt innover og få dårlig selvfølelse. Dette betyr ikke at man ikke kan si nei til barn – det kommer vi tilbake til.
Ønsker kritisk tenkende mennesker
Det ligger også i våre moderne skandinaviske oppdragelsesidealer at vi ønsker at barna skal bli kritisk tenkende og selvstendige individer. Det sier Lene Tanggaard Pedersen, som er professor og jobber med pedagogisk psykologi ved Aarhus Universitet.
– Oppdragelse gjenspeiler også menneskelige verdier og ulike nasjoners selvforståelse. I Danmark synes vi generelt ikke at det autoritære «det er jeg som bestemmer» er den riktige veien å gå, sier hun.
Hun viser til forskning av utviklingsforskeren Dion Sommer, som nylig har skrevet en bok om blant annet oppdragelsesidealer og utfordringer i Skandinavia.
– Her hjemme ønsker vi mennesker som kan tenke selv og si fra. Men den totale laissez faire-stilen, der man sier «hvis du vil ha sjokolade hver dag, så får du det», den fungerer heller ikke.
Oppdragelse handler dessuten om mer enn metoder, understreker Pedersen.
– Det er visjoner for hvilke verdier vi ønsker at barna våre skal ha. I Danmark er det fokus på likestilling mellom kjønnene, likeverd, åndsfrihet og demokrati, sier hun.
Moderne oppdragelse er altså kjennetegnet av et ideal om å ta barnets behov og følelser på alvor og faktisk lytte til dem, men samtidig skape medborgere som kan delta i samfunnet og demokratiet.
Mest lest
Ikke-oppdragelse?
Dagens idealer om anerkjennelse, null kjefting og barns mulighet til å ha innflytelse på sin egen hverdag kan være vanskelige å leve opp til for mange foreldre i det såkalte «intensive foreldreskapet», påpeker Maria Ørskov Akselvoll.
Det er gjort studier som tyder på at foreldreskapet i de nordiske landene er krevende for folk.
– Vi ser generelt en tendens til at foreldre i Vesten er under press, ikke minst gjennom fremveksten av den nye utmattelsestilstanden «parental burnout», sier Akselvoll.
Hun viser til en studie om tilstanden fra 2021.
Hun peker også på at foreldres frykt for å gjøre noe galt kan føre til en slags «ikke-oppdragelse».
– Foreldre inntar en rolle som terapeuter eller coacher for barna sine. De har blitt mer redde for å si nei og la konsekvenser være en del av oppdragelsen, fordi de frykter at de skader barnet, sier familiesosiologen.
– Men det er viktig å huske på at en overforsiktig tolkning av det nye barnesynet ofte kommer fra populære eksperter og ikke fra forskningen – som for øvrig heller ikke finner belegg for at «det intensive foreldreskapet» er bedre for barn.
Det er riktig at noen foreldre tolker det nye barnesynet som at man ikke kan si nei, sier Mads Thomsen.
– Dessverre blir tolkningen av det nye barnesynet veldig radikal. Hvis du ikke anerkjenner barnet ditt i tilspissede situasjoner, er du av den gamle skolen. Og hvis du anerkjenner for mye, er du for laissez faire. Sannheten ligger jo et sted midt imellom, mener han.
Du kan gjerne si nei
Derfor er han og de to andre ekspertene enige om at det er greit å si nei.
– Selvfølgelig. Man kan jo ikke få is hver dag eller gå ut barbeint om vinteren, sier Mads Thomsen.
For pedagogikkforskeren er det imidlertid viktig at vi forstår at barn ikke provoserer oss med vilje.
– Barn, og særlig små barn, er veldig impulsstyrte. De sier ikke at de vil ha is for å trosse oss. De vil bare gjerne ha is. Derfor må man prøve å si nei på en rolig måte og si at barnet kan få en på et annet tidspunkt eller gi et alternativ, er hans råd.
I tillegg kan man gjerne si fra om uhensiktsmessig atferd, for eksempel når et barn slår.
– Den typen atferd er jo ikke ønskelig og må stoppes på en rolig og bestemt måte, sier Thomsen.
Han liker ikke å snakke om konsekvenser «fordi det raskt kan misforstås».
– Men man kan gjerne veilede barnet og si: «Jeg vil ikke at du slår. Nå kan du leke litt med bilene dine, og så kan du komme til meg når du har fått roet deg litt», utdyper Thomsen.
Han understreker at det er viktig at barnet har en vei ut av situasjonen, en exit-mulighet, og at det skal kunne komme tilbake til foreldrene og bli møtt med omsorg og kjærlighet.
– Og så er det veldig viktig å huske å rose barnet for alt det gjør bra. Slik fremmer man positiv atferd, sier Thomsen.
Barna kommer til å klare seg
Selv om det å drive med barneoppdragelse kanskje kan virke uoversiktlig, er det altså en god idé å våge å ta styringen, sette rammene og samtidig anerkjenne at ting tar tid og at øvelse gjør mester.
I tillegg er det et poeng som både beskrives i boken «God nok» av Maria Ørskov Akselvoll og barne- og ungdomspsykolog Marie Tolstrup og i Lene Tanggaard Pedersens «En lille bog om, hvorfor forældre skal gøre langt mindre, end de tror».
– Barn kan veldig mye. De kan tåle perioder med trøtte, utslitte foreldre der alt ikke er perfekt og der de ikke hele tiden stimuleres på riktig måte. Det er det også lærdom i. Ting er ikke perfekte, sier Pedersen.
Når barn har det grunnleggende på plass, går det som regel bra, sier også Akselvoll.
– Med kjærlighet, omsorg, mat og klær på kroppen kommer vi langt, sier hun.
– Og husk at foreldre ikke alene er ansvarlige for at barnet trives. Det påvirkes også av livet i barnehagen, genetikk, økonomi og tilfeldigheter.
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
Også forskning.no tar imot leserspørsmål. Har du et spørsmål du vil vi skal sende videre til landets klokeste fagfolk, kan du skrive til oss på epost@forskning.no.
LES OGSÅ
Velg nyhetsbrevet som passer deg best
Vil du ha en ukentlig oppsummering av siste nytt innen forskning? Eller et daglig drypp? Kanskje du er spesielt interessert i noen noen temaer? Du kan velge det nyhetsbrevet du selv ønsker.