Får du leddgikt, lupus eller multippel sklerose (MS), betyr det at kroppen din retter sitt eget forsvar mot deg selv. Hver gang sykdommen blusser opp, angriper en hær av hvite blodceller ledd, bindevev eller nerveceller.
Derfor har steroider og andre medisiner som demper betennelsen, vært en åpenbar behandling av slike autoimmune sykdommer.
Men de siste årene har forskning pekt i en ny retning.
Nemlig å fjerne en bestemt type hvite blodlegemer. De kalles B-celler.
− Noe av det mest banebrytende som har skjedd
– Hvis du ser på leddvæsken til en med leddgikt eller spinalvæsken til en med MS, så er det veldig få B-celler. Så du skulle kanskje ikke tro at det ville være så effektivt å ta ut dem, sier Asbjørn Christophersen.
Han er overlege ved Oslo universitetssykehus og forsker på revmatiske sykdommer ved Universitetet i Oslo.
B-cellenes rolle er egentlig å varsle kroppen om inntrengere som virus og bakterier og lage antistoffer mot dem.
Men hos folk med autoimmune sykdommer varsler de også om din egen kropp. Da oppfatter immunforsvaret deler av kroppen din som farlig.
Å fjerne B-cellene som driver denne prosessen, har vist seg å virke mot mange forskjellige autoimmune sykdommer.
– Det er noe av det mest banebrytende som har skjedd innen revmatologi og nevrologi, sier Andreas Lossius.
Asbjørn Christophersen og Andreas Lossius forsker på ulike autoimmune sykdommer ved Universitetet i Oslo.(Foto: Eldrid Borgan / forskning.no)
Dette er en behandling som bruker levende celler. Det vanligste er at dine egne T-celler høstes fra blodet ditt og genmodifiseres. Slike T-celler er eksperter på å drepe andre celler. Når de blir satt tilbake i kroppen din, har de blitt programmert til å angripe B-celler.
Men dette er ikke den eneste lovende nye medisinen.
En enklere type immunterapi, som gjør mye av det samme i kroppen, har også dukket opp som et mulig alternativ.
Det kalles bispesifikke antistoffer.
Tvinges tett på hverandre
Disse medisinene binder seg til to forskjellige celler på en gang.
Mens de tradisjonelle antistoffene er avhengig av at en drepercelle kommer forbi og oppdager at B-cellen har blitt flagget som farlig, trengs ikke dette for de nye medisinene, forklarer Lossius.
Bispesifikke antistoffer huker nemlig tak i både en B-celle og en T-celle. Slik tvinges de så tett på hverandre at B-cellen blir drept.
– Så det er en mer effektiv måte å drepe B-cellene på enn vanlige antistoffer, sier Lossius.
Studiene er få og små. Og slike medisiner er ikke ufarlige.
Det illustrerer en studie som ble publisert i Nature Medicine i februar 2026. Den beskriver fem pasienter med systemisk sklerose og fem pasienter med muskelsykdommen antisyntetasesyndrom.
Alle ble behandlet med BiTE som en siste utvei.
Men selv om de fleste ble betydelig friskere av immunterapien, opplevde flertallet også uønskede bivirkninger. Blant annet fikk flere en akutt betennelsestilstand kalt en cytokinstorm.
Samtidig omtaler forskerne effekten som bemerkelsesverdig. For den 23 år gamle kvinnen ble fullstendig symptomfri etter behandlingen.
– Veldig spennende
Så hvem kan få BiTE eller andre typer bispesifikke antistoffer?
I første omgang vil det bare være aktuelt å gi slike medisiner når legene står med ryggen mot veggen, forteller Christophersen.
Altså når legene har prøvd alle andre behandlinger eller når sykdommen forverres veldig raskt og pasienten står i fare for å dø.
– Det er jo veldig spennende og fint at vi nå kanskje kan begynne å hjelpe de pasientene som har en veldig rask progresjon av en revmatisk tilstand, sier Christophersen.
Ved Oslo universitetssykehus har én pasient med svært alvorlig autoimmun revmatisk sykdom nylig fått BiTE-behandling, forteller Christophersen.
Beslutningen ble tatt etter nøye vurdering av revmatologene og hematologene ved sykehuset, og behandlingen krevde tillatelse fra sykehusdirektøren.
Blir oftere syke med infeksjoner
Men det er et stort ansvar rundt dette som man må tenke over, med infeksjonsrisiko spesielt, sier Christophersen.
Forskning viser nemlig at pasienter som får disse medisinene, har mye større fare for å bli syke med infeksjoner. Noe som ikke er så rart, i og med at medisinene slår ut alle B-celler.
Ikke bare de som får immunforsvaret til å angripe seg selv, men også de som advarer om farlige virus og bakterier.
Derfor må hver pasient vurderes enkeltvis, påpeker Christophersen.
Annonse
Usikkert hvilken som er best
Samtidig er det også oppi lufta hva som er mest effektivt av de to immunterapiene CAR-T og bispesifikke antistoffer eller BiTE.
Lossius holder en knapp på den levende medisinen CAR-T, som nå prøves ut mot MS.
En mulig fordel er at CAR-T-cellene selv kan vandre ut i vevene og oppsøke B-celler der, påpeker han.
Men bispesifikke antistoffer har flere praktiske fordeler. De trenger ikke å tilpasses til hver enkelt pasient, krever ikke spesiallaboratorier og kan gis som en sprøyte med én gang.
Uansett tenker man annerledes nå enn før i behandlingen av autoimmune sykdommer, forteller forskerne.
– Innen nevrologi har man nok hatt et skifte i måten å se disse tingene på de siste ti til tjue årene. Tidligere var vi kanskje mer forsiktig med å behandle med veldig sterke medisiner tidlig, forteller Lossius.
– Mens nå er man mye tidligere ute med medisiner som har veldig god effekt, men som potensielt også kan ha bivirkninger.
Det samme gjelder innen revmatologi, forteller Christophersen.
