Forskere har sammenlignet årskull som ble født før og etter det ble slutt på sukkerrasjonering i Storbritannia.
Personer som ble født under sukkerrasjoneringen, hadde lavere risiko for kreft i bryst, prostata, lever, endetarm og lunger flere tiår senere.(Foto: New Africa / Shutterstock / NTB)
Har hvor mye sukker du får i deg de første leveårene noe å si for risikoen for sykdom senere i livet?
I 1953 ble rasjoneringen på sukker i Storbritannia opphevet etter andre verdenskrig. Etterpå fikk folk raskt i seg mer og mer sukker.
To forskere ved China Agricultural University og University of Cambridge har nå sett på helseinformasjon om folk som ble født før og etter sukker ble mer tilgjengelig.
De fant ut at de som hadde begrenset tilgang på sukker i sine to første leveår, hadde lavere risiko for flere typer kreft senere i livet.
De hadde også tegn på langsommere biologisk aldring.
Dobbelt så mye sukker
Sukker-rasjoneringen i Storbritannia begynte i 1942 og var en del av et bredere rasjoneringsprogram som skulle forebygge matmangel under og etter andre verdenskrig.
Også i Norge var det rasjonering og mangel på varer under krigen. Forbruket av blant annet sukker gikk ned, ifølge norgeshistorie.no.
Voksne briter fikk brått i seg mye mer sukker etter at rasjoneringen ble opphevet.
Det økte fra 41 gram om dagen i starten av 1953 til 80 gram om dagen i 1954, ifølge den nye studien. Konsumet av andre matvarer skal ha vært ganske stabilt.
– Dette betydde at barn født med bare noen få måneders mellomrom hadde svært ulik sukkereksponering både i livmoren og i tidlig barndom, skiver Weilong Zhang, en av forskerne bak studien, i en artikkel i The Conversation.
I den nye studien har forskerne sett på helseinformasjon om 64.000 briter som ble født mellom 1951 og 1956. De er deltakere i UK Biobank som er en stor befolkningsundersøkelse.
De som ble født i årene med rasjonering, fikk antagelig i seg mindre sukker i fosterlivet og i de første leveårene.
En kjøpmann krysser av på matkuponger for blant annet te, sukker og fett i 1943.(Bilde: United States Office of War Information, Overseas Picture Division, Wikimedia Commons)
Er tidligere funnet andre effekter
Det er ikke første gang denne britiske helseinformasjonen brukes til å studere helsa til folk.
En annen studie, publisert i tidsskriftet BMJ, viser at gruppen hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Ingen hadde så langt sett på kreftrisiko, og det er det forskere har gjort nå.
Annonse
Den nye studien viser at de som ble født under sukkerrasjoneringen, hadde lavere risiko for kreft i bryst, prostata, lever, endetarm og lunger flere tiår senere.
Risikoen falt mest for leverkreft, med 69 prosent og minst for brystkreft, med 36 prosent.
Hadde sunnere kosthold som voksne
De som fikk i seg mindre sukker som småunger, hadde også et sunnere kosthold senere i livet. De spiste mindre sukker, mindre mengder mat og mer variert, ifølge studien.
Dette tyder på at hva du spiser i de første leveårene er med på å forme hva slags smaker og mat du liker senere i livet, skriver forskerne.
Det var også tegn til langsommere biologisk aldring hos gruppen som ble født under sukkerrasjoneringen.
De hadde noe lengre telomerer, en struktur i enden av kromosomene. De blir kortere for hver gang cellen deles og de spiller en rolle i aldring.
Forskerne så også lavere nivå av stoffet Granzyme B, som er koblet til betennelser i kroppen.
– Det ser ut til å være to mekanismer som virker samtidig. Den ene er biologisk – ernæringen tidlig i livet kan påvirke hvordan stoffskiftet, organene og immunforsvaret utvikler seg. Den andre er atferdsmessig – en preferanse for mindre søt smak, som utvikles tidlig og ser ut til å vare, skriver Zhang i The Conversation.
Paula Berstad er seniorforsker ved Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet. Hun synes studien er interessant og at den ser ut til å være gjort på en god måte.
– De har gjort det så solid som det går an, slik jeg klarer å dømme.
Annonse
Forskerne har studert tre årskull som ble født eller unnfanget under rasjonering, og kontroll-gruppen er de to påfølgende årskullene.
Et spørsmål er om det var andre forskjeller ved gruppene som kan forklare funnene? Det er vanskelig å få helt like grupper med denne typen studier, blant annet vil alderen være forskjellig, sier Berstad.
Men forskerne har sett på dette, og det er egentlig overraskende små forskjeller, sier Berstad. Det var noe flere røykere blant dem som ble født etter rasjoneringen ble opphevet, påpeker hun.
Er ikke bevist en sammenheng mellom sukker og kreft
Det er ikke sikkert at sukkerinntaket de to første årene betydde alt, sier Berstad.
– Forskerne kunne vise at gruppen hadde lavere sukkerinntak senere i livet og da muligens lavere inntak gjennom et helt liv. Det kan være minst like betydningsfullt.
– Er det generelt slik at det å spise mye sukker er koblet til økt kreftrisiko?
– Det er ikke overbevisende dokumentasjon for det, sier Berstad.
– Når det gjelder sukkerholdige drikker, som brus, har man sett noe sammenheng i kunnskapsoppsummeringer.
Videre er fedme og overvekt en risikofaktor for flere kreftformer. Sukkerinntak kan ha en effekt via dette, ifølge Berstad.
Det er imidlertid gjort lite forskning på hvordan ulike matvarer i barndommen påvirker kreft senere i livet, sier hun. Det er vanskelig å gjøre denne typen studier, for da må forskerne følge folk gjennom et helt liv.
Berstad peker videre på en usikkerhet ved studien.
Antagelig hadde folk et lavere energiinntak totalt under rasjoneringen, selv om forskerne skriver at konsumet av andre matvarer, og det totale kaloriinntaket i Storbritannia, skal ha vært ganske likt før og etter.
– Livet var annerledes. Det var jo en grunn til at det var rasjonering.
Studier på dyr har vist at lavt inntak av mat og kalorier fører til langsommere aldring. Dette er en effekt som kan ha spilt inn for de som ble født i vanskelige tider.
– Er det uansett lurt å begrense hvor mye sukker barn får i seg de første leveårene?
– Det er godt begrunnet. Barn har et lavt energiinntak og har høyt behov for ulike næringsstoffer. De har mindre plass til tom energi i kostholdet for at de skal få alle næringsstoffene som er nødvendig for god vekst, sier Berstad.
– I tillegg, som denne studien antyder, kan lite sukker tidlig i livet legge grunnlaget for et sunt kosthold senere.
Det generelle rådet fra Helsedirektoratet er at tilsatt og fritt sukker bør utgjøre under ti prosent av energien vi får fra mat og drikke, helst mindre.
