Norske vikinger var ikke de første som bosatte seg på Færøyene
Forskere fra Færøyene og Danmark har undersøkt alle genene til 40 færøyinger. De ser at øyene ute i Atlanterhavet kan ha blitt befolket allerede for mer enn 2.000 år siden.
De første menneskene kan ha kommet til Færøyene lenge før vikingene.(Foto: EyesTravelling /Shutterstock/NTB)
Studien viser at færøyinger har uventet lite slektskap med folk fra Island. Der er norske vikinger fra 800-tallet de viktigste forfedrene.
Selv om vikingene også slo seg ned på Færøyene, kan andre mennesker fra Skandinavia og de britiske øyene ha kommet lenge før dem.
Færøyingenes DNA peker i retning av at en liten gruppe mennesker bosatte seg på øyene så tidlig som en eller annen gang mellom 900 og 100 år før år 0.
Skandinaver og keltere
Aller eldst blant de 40 færøyingene som nå har fått undersøkt hele genomet sitt, er en person som levde for 800 år siden.
Denne personens DNA peker klart mot Storbritannia.
Men genene til andre undersøkte færøyinger fra 1500- og 1600-tallet, skiller seg mye fra denne ene personen. Kanskje var vedkommende en tilfeldig innflytter på øyene.
Generelt viser studien at færøyingenes opphav er en nokså lik blanding av mennesker fra Nord-Europa (Skandinavia) og Vest-Europa (Storbritannia).
Mer spesielt er det at disse to gruppene – skandinaver og keltere – later til å ha blandet seg allerede før de kom til Færøyene.
Lite varierte gener
Flaskehalser er et viktig begrep for genforskere som studerer fortidens mennesker.
Det betyr at en befolkning på et tidspunkt ble svært liten – eller at den ble grunnlagt av et veldig lite antall mennesker.
Begge deler kan føre til en begrenset genetisk variasjon i befolkningen.
På Færøyene ser forskerne klare spor etter en slik flaskehals.
I dag bor det rundt 55.000 mennesker på Færøyene. Men på 1600-tallet var det ikke flere enn 4000 mennesker på øyene langt ute i havet mellom Norge, Island og Skottland.
Kanskje ble befolkningen på Færøyene på et tidspunkt veldig liten og isolert.
Færøyene ligger midtveis mellom Island, Norge og Skottland. (Kart fra Google)
Genetiske sykdommer
Annonse
Forskerne ser nå hvordan denne flaskehalsen har gjort noen genvarianter og enkelte sykdommer mye vanligere i befolkningen på øyene.
Inflammatorisk tarmsykdom, særlig ulcerøs kolitt, er mer utbredt på Færøyene enn noe annet sted i verden. Også diabetes type 2 er mer vanlig hos færøyingene.
Forskerne ser også hvordan færøyinger kan ha gener som hjelper kroppen med å ta opp mer vitamin D. En hypotese er at dette er en tilpasning til et liv langt mot nord med lite sol.
– Ikke overraskende
Anders Götherström, professor i molekylær arkeologi ved Stockholms universitet, sier til det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg at han ikke er særlig overrasket over funnene i studien.
– Flaskehalsen er kanskje litt sterkere enn ventet og fordelingen av opphavet noe annerledes. Man hadde kanskje ventet seg litt mer fra Skandinavia. Men egentlig er det ikke noe man hever øyenbrynene over.
