Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Unge dropper Google og omfavner KI, men følgene av det vet vi lite om
Forskere gransket nær 200 studier om KI og læring. Ett tydelig funn overrasket dem.
Forskerne advarer om at KI kan svekke elevers utvikling av kritisk tenkning og problemløsning dersom teknologien overtar for mye av tenkearbeidet.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Det er slående hvor lite solid kunnskap vi har om hvordan KI-bruk påvirker grunnleggende ferdigheter hos yngre elever. Det er problematisk, fordi påvirkningen skjer mens skolebarn fortsatt er i utvikling, sier Hilde Storrøsæter.
Hun er forsker ved NTNU Institutt for lærerutdanning.
Hun har analysert 173 internasjonale forskningsartikler om bruk av generativ kunstig intelligens i skoleverk og utdanning.
Arbeidet er uført sammen med en gruppe kolleger fra tsjekkiske universiteter.
Målet var å finne ut om KI-verktøy styrker eller svekker barns og unges evne til kritisk tenkning og selvstendig problemløsning.
Mange mener disse ferdighetene aldri har vært viktigere enn nå, i det 21. århundre.
Forskere fant KIs doble natur
– Det viktigste vi fant, er at KI i seg selv verken gjør oss bedre eller dårligere til å tenke, sier Storrøsæter.
– Det er lett å tro at verktøyene enten styrker eller svekker læring. Vi fant at den doble effekten er tydelig. Samme teknologi kan gjøre begge deler, slår hun fast.
– Samme teknologi kan virke både oppbyggende og ødeleggende. At dette var så tydelig, overrasket oss, sier forsker Hilde Storrøsæter.(Foto: NTNU)
Når KI brukes til å utfordre, stille spørsmål, sammenligne ulike syn og bygge egne tankerekker, da støtter verktøyene de viktige ferdighetene.
Men når KI blir en snarvei til et ferdig svar, øker sjansen for overavhengighet, mer overflatisk tenkning og svekket selvstendig problemløsning, utdyper forskeren.
Antall besøk falt her fra 24 millioner til 18 millioner fra 2024 til 2025. Nedgangen ses også i lys av at Googles nye KI-sammendrag påvirker trafikken.
På 3 områder mangler det kunnskap
Studiene forskerne har analysert er fra 2022 – året da språkmodellene feide inn på verdensscenen – og fram til våren 2025.
Annonse
Få forutså kraften og farten teknologien skulle endre samfunnet med. KI påvirker hvordan informasjon skapes, brukes, deles og spres. Følgene er særlig store innen skole og utdanning.
Forskning på KI-bruk i utdanning skal hjelpe blant andre myndigheter til å peke ut retningen som pedagogikk, politikk og forskning på feltet skal ta.
Storrøsæter og kollegene avdekket tre store hull i dette kunnskapsgrunnlaget.
Kunnskapshull 1: Barn og unge
I 80 prosent av studiene de analyserte, var deltakerne universitet- eller høgskolestudenter.
Det betyr at vi vet overraskende lite om barn og unge, som fortsatt er i utvikling. Det gjelder både faglig og kognitivt, altså når det gjelder hvordan de oppfatter, bearbeider og vurderer informasjon
– Vi kan ikke uten videre anta at det som gjelder en 22 år gammel universitetsstudent også gjelder en 10- eller 14-åring, sier NTNU-forskeren.
Hvis KI overtar tenkearbeidet før elevene har rukket å utvikle egne ferdigheter for kritisk tenkning og problemløsning, kan det få helt andre følger for dem enn for voksne, understreker Storrøsæter.
Kunnskapshull 2: Ikke objektiv
De fleste artiklene i studien er basert på selvrapportering.
Det regnes som en mindre pålitelig metode enn objektive studier av endringer over tid.
Kunnskapshull 3: Geografisk skjevhet
Annonse
Skoleforskerne peker også på en geografisk skjevfordeling.
Sør-, Sørøst- og Øst-Asia – først og fremst Kina – dominerer med 28 studier. I Europa leder Spania og Storbritannia med ni studier hver.
I alt 15 studier er utført i USA. Afrika, Sør-Amerika og Sentral-Asia er kraftig underrepresentert. Dette skaper et forskningsgap som bør tettes, mener forskeren.
Samlet sett viser studiene oftere positive enn negative effekter.
Flest positive studier
Av 139 studier på KIs effekt på kritisk tenkning, rapporterte 67 kun positive virkninger av KI-bruk.
33 studier meldte kun om negative effekter, mens 39 rapporterte både positive og negative effekter.
Av 103 studier som undersøkte KIs effekt på evnen til problemløsning, var 57 utelukkende positive.
23 viste negative effekter.
Lærerutdanningens doble oppgave
Forskerne bak den nye litteraturstudien fremhever særlig tre avgjørende ting:
Hvordan KI-verktøyene brukes.
Kunnskapen til lærerne.
Kravene lærerne stiller til studenter og elever.
– Lærerutdanningen har en dobbel oppgave. Vi skal utdanne lærere som selv kan bruke og forholde seg kritisk til KI. Samtidig skal studentene våre også kunne lære barn og unge å gjøre det. Det holder ikke å lære dem noen KI-verktøy, sier hun.
De må også forstå hva teknologien gjør med selve læringsprosessen, utdyper hun.
Hva skjer når KI løser deler av oppgaven? Hvilke deler av tenkningen må eleven fortsatt gjøre selv? Hvordan utformer vi oppgaver der KI blir et redskap for og ikke en erstatning for tenkning?
Ulik bruk av KI kan skape økte forskjeller
Storrøsæter er ikke urolig for elevers eller studenters KI-bruk i seg selv.
Annonse
– Jeg støtter at KI ikke brukes med for unge elever. Men når det brukes, må det skje på lærerens premisser, sier hun.
Brukes det ukritisk, får elevene ingen ferdigheter ut av det, og går glipp av mange læringssituasjoner.
Dermed kan forskjellene bare øke mellom dem som bruker KI kritisk og som et verktøy, og dem som bruker det ukritisk for å bli ferdige med en oppgave.
Skjer det, så vil det kreve mye av både skolen og universitetet, påpeker forskeren.
Vi må forme KI-bruk, ikke omvendt
Teknologien vil sannsynligvis fortsette å utvikle seg raskere enn vi får på plass læreplaner og regelverk.
Forskerne mener at oppgave nummer én derfor er å beskytte og utvikle kompetanse på kritisk tenkning, problemløsning, kildekritikk og evne til selvstendige vurderinger.
– Utdanningssektoren er sterkt påvirket og formet av KI allerede. Spørsmålet er om vi klarer å forme bruken av KI, slik at den støtter elevenes tenkning i stedet for å overta den. Skal vi lykkes med KI i skolen, må lærerutdanningene lykkes, understreker Hilde Storrøsæter.
