Smarttelefoner fører til at det fødes færre barn, ifølge to nye studier

Apples første iPhone ble lansert i USA i 2007.

2007 er også det året den amerikanske fertilitetsraten begynte å synke skarpt. 

Disse to hendelsene henger sammen, mener Caitlin K. Myers og Ezekiel Hooper fra National Bureau of Economic Research.  

Spredningen av smarttelefonen fra Apple forklarer mellom en tredjedel til halvparten av nedgangen i fertilitetsraten, konkluderer de i en foreløpig rapport publisert i sommer. Dette er altså ikke en fagfellevurdert studie som uavhengige forskere har gått igjennom.

Færre barn blant dem som fikk iphone først

Smarttelefonene ble nemlig ikke tilgjengelige overalt med en gang. Frem til februar 2011 fikk man bare tilgang gjennom teleselskapet AT&T.

Dette skapte et naturlig eksperiment, ifølge de to økonomiforskerne.

De har sammenlignet områder med full AT&T-dekning i perioden 2007 til 2011, med områder som ikke hadde god dekning. Og de finner en tydelig effekt.

Der nesten alle innbyggerne fikk seg smarttelefon tidlig, sank fertilitetsraten mye mer enn i områder der nesten ingen hadde tilgang.

Forskjellen var størst blant tenåringene.

Der smarttelefonene var utbredt, sank fertilitetsraten med 26 prosent mellom 2007 og 2011, sammenlignet med 14 prosent i områdene med dårlig dekning.

Myers og Hooper har også sett på nasjonale data for tidsbruk og seksuell adferd.

De bygger opp under at iphonen gjør at folk ikke møtes ansikt til ansikt, ser mer på porno og har mindre sex, skriver de i rapporten. Sånt blir det ikke barn av.

Ikke nødvendigvis tilfeldig utvalgte områder

Sara Cools ved Institutt for samfunnsforskning forsker på hvorfor vi stadig får færre barn.

Myers og Hoopers arbeidsnotat har blitt diskutert i sommer blant dem som forsker på dette, forteller hun.

– For at forfatterne kan bruke dette som et naturlig eksperiment, må det være så godt som tilfeldig hvor iphonene ble solgt, sier Cools.  

– Men det har blitt påpekt at AT&Ts utbredelse var størst i urbane områder, forteller hun.  

Også økonom Phillip B. Levine peker på dette i en artikkel i The New York Times. Han sier han er misunnelig på dataene i studien, fordi de gir innsikt i en potensielt stor driver av sosial endring. Men peker også på at AT&T kan ha solgt smarttelefonene i områder med større befolkning og der folk har mer penger. I så fall er det ikke tilfeldig hvem som fikk tilgang først – noe som i sin tur kan bety at forskjellene man finner, ikke bare handler om smarttelefonen.

Mot slutten av 2007 startet dessuten også boliglånskrisen i USA, som utviklet seg til å bli en internasjonal finanskrise.

– Med en gang det pågår noe annet i samme tidsrom, så blir det vanskeligere å finne ut nøyaktig hvor stor effekten av de ulike prosessene er, sier Cools.

– Åpenbart at smarttelefonen har hatt noe å si

– Vi sier ikke at dette er den eneste faktoren. Vi sier at det er en stor faktor, sier Myers til CNN.

Uttalelsen er ikke så moderat som den kanskje høres ut som, mener Cools.

– Jeg tror helt åpenbart at smarttelefonen kan ha hatt noe å si. I den grad smarttelefonen påvirker hvordan vi mennesker interagerer, så er det ikke så rart om det har noe å si for fødselstall.

– Men når noen finner så store effekter som her, er det greit å være litt skeptisk og avvente fagfellevurderingen.

Et arbeidsnotat er altså ikke fagfellevurdert.

Cools gjetter at de på sikt håper å få den publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift.

– En grundig fagfelleprosess vil belyse alternative forklaringer. Kanskje er det ikke et like godt eksperiment som de hevder, kanskje effekten er litt mindre – eller det kan vise seg at funnene kommer styrket ut av prosessen, sier hun.

Har påvirket fertiliteten globalt

Men så var det altså en studie til, som foreløpig er publisert som en preprint. Den er altså heller ikke fagfellevurdert av andre forskere.

Økonomene Nathan Hudson og Hernan Moscoso Boedo fra University of Cincinatti har sett på tenåringsfertiliteten som kollapset rundt 2007 – ikke bare i USA, men globalt.

Det skjedde i land som har helt forskjellige abortlover, velferdssystemer, helsevesen, religiøse tradisjoner og økonomiske nedgangs- eller oppgangstider, skriver forskerne.

– Det som forårsaket dette, var noe globalt, noe som kom omtrent i samme form til alle disse stedene, omtrent samtidig, skriver de.

Hudson og Boedo har tatt for seg data fra Verdensbanken som viser utbredelsen av smarttelefoner og tenåringsgraviditeter i 128 land.

Igjen er mønsteret tydelig. Når smarttelefonen blir et massefenomen, synker fertiliteten.

Tenåringene møtes for lite ansikt til ansikt

De har også data fra USA som viser at utbredelsen av bredbånd og 4G-dekning fører til en halvering av fysiske møter mellom tenåringer og tre ganger så mye tid tilbrakt på digitale plattformer. Den samme effekten finner de i lignende data fra England og Wales.

«Når tilstrekkelig mange tenåringer er på telefonen, er det der det sosiale nettverket befinner seg; tiden man tilbringer ansikt til ansikt, synker drastisk, og med den forsvinner også den ustrukturerte kontakten som er opphavet til de fleste utilsiktede graviditeter blant tenåringer», skriver forskerne.

Nedgang også før smarttelefonen kom

Sara Cools maner igjen til å vente på fagfellevurderingen.

For fødselstallene blant unge har falt mye lenger enn siden 2007, selv om det var en knekk da i USA.

Hvis vi ser på fødselstallene blant unge i 20-årene i Norge, så falt de omtrent like mye mellom 1990 og 2002. Så flatet utviklingen ut frem til det begynte å falle igjen etter 2009, forteller Cools.

– Det kan hende det nye fallet skyldes smarttelefonen. Men det har vært noen prosesser her som har gjort at fødselstallene blant unge også falt lenge før, som da ikke er forklart. Hvor mye av fallet etter 2009 er en fortsettelse av noe som var på gang, for eksempel at unge venter lenger og lenger med å få barn? spør hun.

– Det er en veldig vanskelig oppgave å skulle isolere slike effekter som studiene prøver på. Det er helt naturlig om noe forblir uforklart.

Flere amerikanske forskere er inne på det samme i CNN-artikkelen. Fertilitetsraten til tenåringene har falt siden 1950-tallet.

– Denne endringen har holdt på i 100 år. Da er det antagelig en faktor her som har vært til stede hele veien i de 100 årene, og ikke noe som skjedde for 15 år siden, sier forsker Sarah Hayford, professor i sosiologi ved The Ohio State University.

Det som påvirker fritiden, kan påvirke fødselstall

Cools synes også det er underlig at smarttelefonen ikke påvirker de eldre aldersgruppene så mye, men heller tenåringene.

– Man skulle tro det påvirket datingmarkedet også blant de eldre, sier hun.

Det er også underlig at smarttelefonene som kom i 2007, skulle hatt en sånn umiddelbar effekt. Det vi har tilgjengelig på telefonene våre i dag, er ikke det samme som den gangen.

Samtidig mener Cools at det ikke er usannsynlig at teknologiske endringer som påvirker hvordan vi bruker fritiden vår, også påvirker fødselstall. Tidligere studier har vist at fruktbarheten falt med utbredelsen av kabel-TV.

– Forklaringen kan være at folk så på TV i stedet for å gå og legge seg, men også at livene de så på skjermen, handlet om noe annet enn å få og oppdra barn, sier Cools.

– Digitalisering gjør at vi lever livene våre på andre måter.

LES OGSÅ

5 grunner til at Gen Z har færre sexpartnere og kjærester

Barnløshet: Ny studie knuser myter om gjenbruk av menn med høy status

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på