16. september er FNs internasjonale dag for bevaringen av ozonlaget.
På oppdrag fra Miljødirektoratet måler NILU blant annet stratosfærisk ozon og UV-stråling hvert år.
Rundt 90 prosent av det atmosfæriske ozonet befinner seg i stratosfæren, omtrent 18 til 50 kilometer over jordoverflaten
Den siste rapporten kom nylig ut. Den viser at det generelt sett var lave ozonverdier i fjor.
En sterk polarvirvel (polar vortex) førte til lave ozonverdier og høy UV-stråling i Norge i 2025, særlig tidlig på året.
– I mars i fjor målte vi på stasjonen vår på Kjeller utenfor Oslo de laveste verdiene vi har registrert siden målingene i Osloområdet startet på 80-tallet, sier forsker Tove Svendby.
Hva er ozon?
Ozon er en gass som er naturlig til stede i atmosfæren. Ozon er en spesiell form for oksygen med den kjemiske formelen O3.
Oksygenet vi puster inn og som er viktig for livet på jorden er O2. Ozon utgjør en svært liten del av atmosfæren vår, men tilstedeværelsen er likevel avgjørende for menneskers velvære.
Vanlig med variasjoner
Svendby er likevel ikke særlig bekymret for ozonlagets tilstand.
– Det er ikke uvanlig at det varierer mye fra år til år. Det er ikke en drastisk nedgang og generelt sett er ozonlaget på bedringens vei. I 2024 var ozonlaget tykkere enn normalt. Så langt i år har verdiene vært nokså normale, sier forskeren.
Hun forklarer at stratosfærisk ozon dannes høyt oppe i atmosfæren i nærheten av ekvator. Dette ozonet beveger seg med luftstrømmene til resten av kloden.
Ozonlagets tykkelse er sterkt knyttet til værsystemer i stratosfæren og meteorologiske forhold.
Jo lengre du befinner deg fra ekvator, jo større sjanse er det for store variasjoner i ozonlagets tykkelse, forklarer Svendby.
Hva er ozonlaget?
Ozonet fordeler seg oppover i atmosfæren. Cirka 10 prosent er i den delen som er nærmest jorden. Den heter troposfæren og befinner seg fra jordoverflaten og cirka 10 kilometer opp.
De resterende 90 prosent er i stratosfæren. Stratosfæren begynner der troposfæren slutter, og strekker seg cirka 50 kilometer opp fra bakken. Til sammen kalles dette ozonlaget.
Dersom vi samlet alt ozonet i hele atmosfæren i ett lag med bare ozon, ville det bare vært noen få millimeter tykt.
Ozonlagets tykkelse angis i Dobson-enheter, DU (fra engelsk: Dobson units).
300 DU betyr at ozonet utgjør et lag på 3 millimeter dersom det samles i ett lag.
400 DU betyr at det sammenpressede ozonlaget er 4 millimeter tykt.
Dette bør du gjøre ved varsler om høy UV-stråling
Hovedgrunnen til at forskerne følger så nøye med på ozonlaget, er faren for høy UV-stråling.
– Når ozonlaget er tynt, kommer mer skadelige UV-stråler gjennom atmosfæren og treffer oss. Hvor sterk denne UV-strålingen er, vil også være avhengig av mengden skyer og hvor høyt sola står på himmelen, sier Svendby.
Det hender NILU sender ut varsel om at UV-strålingen er ekstra høy. Da anbefales det å søke skygge og bruke solbeskyttelse som solkrem med høy faktor, solbriller og hatt.
Det norske UV-nettverket består av ni målestasjoner der tre stasjoner opereres av NILU og seks stasjoner tilhører Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Mye av bedringen av ozonlaget siden 80-tallet skyldes Wien-konvensjonen for beskyttelse av ozonlaget. Den ble vedtatt i 1985.
Da gikk verdens nasjoner sammen og ble enige om å iverksette tiltak for å beskytte mennesker og planeten mot skadelig UV-stråling som trenger gjennom et ødelagt ozonlag.
Konvensjonen førte blant annet til signering av Montreal-protokollen den 16. september 1987.
Der ble det enighet om utfasing av ozonnedbrytende og langtlevende klorfluorkarboner (KFK).
Denne gruppen med kjemikalier ble blant annet ble brukt i kjøleskap, sprayflasker og skum.
Den 16. september 2009 ble Wien-konvensjonen og Montrealprotokollen de første traktatene i FNs historie som oppnådde universell ratifisering.
FNs internasjonale dag for bevaring av ozonlaget er lagt til datoen for Montreal-protokollen for å også markere og feire den. Årets tema for Ozondagen er Global handling for en kjøligere planet.
Ozonlagets bedring er et godt eksempel på hva vi kan få til globalt, dersom vi lytter til forskere og følger opp med de tiltakene som kreves, slår Svendby fast.
Uten ozonlaget ville verken mennesker, dyr eller planter kunnet leve på jorda i dagens form. De ville blitt forbrent av de ultrafiolette strålene fra sola.
En stor del av strålingen er under 320 nanometer (UV-B og UV-C), mens mesteparten av strålingen som er over 320 nanometer, UV-A, slipper gjennom.
Én nanometer er en måleenhet for lengde som tilsvarer én milliarddel av en meter. Brukes til å måle ting på atom- og molekylnivå, som bølgelengde på stråling og synlig lys.
UV-B-strålene gjør at vi blir solbrente. Ved å stoppe mange av disse strålene fra sola, virker ozonlaget omtrent som en solkrem for hele jordkloden.
De strålene som likevel kommer seg gjennom ozonlaget, kan vi bruke solkrem for å beskytte oss mot.
