Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Tynt ozonlag i fjor
Hovedgrunnen til at forskerne følger så nøye med på ozonlaget, er faren for høy UV-stråling.
Publisert
16. september er FNs internasjonale dag for bevaringen av ozonlaget.
På oppdrag fra Miljødirektoratet måler NILU blant annet stratosfærisk ozon og UV-stråling hvert år.
Rundt 90 prosent av det atmosfæriske ozonet befinner seg i stratosfæren, omtrent 18 til 50 kilometer over jordoverflaten
Den siste rapporten kom nylig ut. Den viser at det generelt sett var lave ozonverdier i fjor.
En sterk polarvirvel (polar vortex) førte til lave ozonverdier og høy UV-stråling i Norge i 2025, særlig tidlig på året.
– I mars i fjor målte vi på stasjonen vår på Kjeller utenfor Oslo de laveste verdiene vi har registrert siden målingene i Osloområdet startet på 80-tallet, sier forsker Tove Svendby.
Vanlig med variasjoner
Svendby er likevel ikke særlig bekymret for ozonlagets tilstand.
– Det er ikke uvanlig at det varierer mye fra år til år. Det er ikke en drastisk nedgang og generelt sett er ozonlaget på bedringens vei. I 2024 var ozonlaget tykkere enn normalt. Så langt i år har verdiene vært nokså normale, sier forskeren.
Hun forklarer at stratosfærisk ozon dannes høyt oppe i atmosfæren i nærheten av ekvator. Dette ozonet beveger seg med luftstrømmene til resten av kloden.
Ozonlagets tykkelse er sterkt knyttet til værsystemer i stratosfæren og meteorologiske forhold.
Jo lengre du befinner deg fra ekvator, jo større sjanse er det for store variasjoner i ozonlagets tykkelse, forklarer Svendby.
Dette bør du gjøre ved varsler om høy UV-stråling
Hovedgrunnen til at forskerne følger så nøye med på ozonlaget, er faren for høy UV-stråling.
– Når ozonlaget er tynt, kommer mer skadelige UV-stråler gjennom atmosfæren og treffer oss. Hvor sterk denne UV-strålingen er, vil også være avhengig av mengden skyer og hvor høyt sola står på himmelen, sier Svendby.
Det hender NILU sender ut varsel om at UV-strålingen er ekstra høy. Da anbefales det å søke skygge og bruke solbeskyttelse som solkrem med høy faktor, solbriller og hatt.
Du kan selv sjekke UVI-varselet her.
Det norske UV-nettverket består av ni målestasjoner der tre stasjoner opereres av NILU og seks stasjoner tilhører Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Annonse
Sanntidsdata fra målenettverket finnes her.
Ozon-dagen markerer Montreal-protokollen
Mye av bedringen av ozonlaget siden 80-tallet skyldes Wien-konvensjonen for beskyttelse av ozonlaget. Den ble vedtatt i 1985.
Da gikk verdens nasjoner sammen og ble enige om å iverksette tiltak for å beskytte mennesker og planeten mot skadelig UV-stråling som trenger gjennom et ødelagt ozonlag.
Konvensjonen førte blant annet til signering av Montreal-protokollen den 16. september 1987.
Der ble det enighet om utfasing av ozonnedbrytende og langtlevende klorfluorkarboner (KFK).
Denne gruppen med kjemikalier ble blant annet ble brukt i kjøleskap, sprayflasker og skum.
Den 16. september 2009 ble Wien-konvensjonen og Montrealprotokollen de første traktatene i FNs historie som oppnådde universell ratifisering.
FNs internasjonale dag for bevaring av ozonlaget er lagt til datoen for Montreal-protokollen for å også markere og feire den. Årets tema for Ozondagen er Global handling for en kjøligere planet.
Ozonlagets bedring er et godt eksempel på hva vi kan få til globalt, dersom vi lytter til forskere og følger opp med de tiltakene som kreves, slår Svendby fast.
Referanse:
Tove M. Svendby mfl.: Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation: Annual report 2025. Overvåkingsrapport, NILU, 2026.
Les også disse sakene fra NILU:
-
Denne mosen måler hvor mye mikroplast det er i lufta du puster inn
-
Denne digitale treneren vet når du bør droppe løpeturen
-
Nå kan forskerne finne ut hvor klimagassen kommer fra
-
Mikroplast fra byer i Europa flyr raskt opp til Arktis
-
Ingen helsefare i Norge fra kanadiske skogbranner
-
Kan byer bli renere og rikere på samme tid?
