Norske elever svarer at de legger ned mindre innsats i PISA enn før
De siste åtte årene har norske elever rangert sin egen innsats på PISA-undersøkelsen stadig lavere. Betyr det at de slurver?
PISA-testen tar omtrent tre timer og teller ikke for karakterene til elevene. Kan dette ha påvirket resultatene? spør forskere.(Illustrasjonsfoto: BearFotos/Shutterstock/NTB)
I den nye PISA-undersøkelsen kommer norske elever dårlig ut i matte, lesing og naturfag.
Samtidig har andelen norske elever som svarer at de legger liten innsats i PISA-oppgavene, økt fra 2018 til 2025. Elevene bruker også mindre tid på oppgavene og svarer oftere feil.
Betyr dette at elevene slurver?
– Det er jo relevant å spørre hvorfor en 15-åring skulle gjøre seg flid med å svare på PISA-testen, sier Astrid Tolo, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen.
Mener elevene tar testen mindre seriøst
Testen tar omtrent tre timer og har ingenting å si for karakterene til elevene.
Også danske elever oppgir at de legger ned mindre innsats enn tidligere. Den danske forskeren Lars Christensen mener det kan forklares med nettopp slurv.
Han skriver på Facebook-siden sin at halvparten av PISA-fallet i Danmark skyldes slurv. Han mener derfor at den store nedgangen i elevenes ferdigheter rett og slett skyldes at de tar testen mindre seriøst enn før.
Fredrik Jensen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og prosjektleder for PISA-undersøkelsen i Norge, er uenig.
– Dette betyr ikke nødvendigvis at de slurver eller ikke gidder, sier han.
– Det er mer komplisert enn som så.
Både raske og feil svar
Det er flere ting i PISA-undersøkelsen som sier noe om elevenes innsats, motivasjon og utholdenhet.
Blant annet det som i PISA-rapporten kalles hasty responses, som betyr raske og feilaktige svar.
Andelen hasty responses har økt fra omtrent 5 prosent i 2018 til 9 prosent i 2025, viser PISA-rapporten. Dette er OECD-gjennomsnittet.
Blant norske elever har tallet økt enda mer: Fra 5,5 prosent i 2018 til 12 prosent i 2025.
«Dette tyder på at elevene blir mer tilbøyelige til å svare raskt i stedet for å la vanskelige spørsmål stå ubesvart», står det i rapporten.
Mindre innsats hos alle
Annonse
I tillegg må elevene svare på spørsmål om hva de mener om sin egen prestasjon på testen. Det gjør de like etter at de har fullført den faglige prøven.
Elevene vurderer sin egen innsats på en skala fra 1, som er lavest mulig innsats, til 10, høyest mulig innsats.
I 2018 rapporterte 84 prosent av de norske elevene at de var positive til sin egen prestasjon. Dette er de elevene som ga seg selv mellom 6 og 10 på skalaen.
Dette gjelder ikke bare i Norge, men i de fleste andre OECD-landene også.
– Over hele linjen rapporterer elevene at de legger mindre innsats i svarene sine, sier Jensen.
Forsker Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo la fram hovedfunnene fra PISA-undersøkelsen på en pressekonferanse 9. september 2026.(Foto: Terje Pedersen / NTB)
Betyr ingenting for karakterene
Det er flere sider ved selve testen som kan påvirke motivasjonen, mener NUPI-forsker Paul Beaumont.
– Elevene får aldri vite hvordan de gjorde det, langt mindre noen tilbakemelding på resultatet. De teller ingenting for karakterene på skolen, og de er heller ingen øving. Kort sagt er de meningsløse for elevene som tar dem, skrev han nylig i en kronikk i Aftenposten.
Fredrik Jensen påpeker overfor forskning.no at dette også gjaldt i 2015, da PISA-undersøkelsen startet.
– PISA har alltid vært en test som ikke teller for karakterene. Likevel presterer de dårligere nå enn før, sier Jensen.
Han mener det derfor er god grunn til å være urolig over den nye PISA-undersøkelsen og at den forteller noe om dagens elever.
Annonse
For hva betyr det egentlig at elevene bruker kortere tid nå enn før?
– Det kan for eksempel handle om at elevene er blitt mindre motiverte for skolearbeid generelt, sier Jensen.
For eksempel er færre elever interesserte i naturvitenskap i 2025 enn i 2015, ifølge PISA-tallene.
Det kan også tenkes at flere syntes oppgavene var vanskelige, påpeker Jensen. Da er det lett å bare hoppe over og ikke prøve så hardt.
Det kan også tenkes at elevene er blitt dårligere til å holde fokus og derfor bruker kortere tid på å svare.
– Poenget er at vi ikke bare kan avfeie PISA-undersøkelsen fordi elevene bruker kortere tid eller slurver på oppgavene, slik den danske forskeren påpeker, ifølge Jensen.
– Det er fremdeles mange og viktige årsaker til at de svarer kortere, som sier noe om elevenes interesser, holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø, sier han.
Jensen forteller at PISA-forskerne ved Universitetet i Oslo er opptatt av akkurat denne problemstillingen og at de kommer til å gå mer i dybden på dette i senere studier.
Mye forskning viser det samme
Resultatene av PISA-undersøkelsen kom ikke som noen overraskelse på forskerne.
– De passer inn i et større kunnskapsgrunnlag, og det er ikke bare PISA som går i denne retningen, sier Jensen.
– Dette er kanskje også en grunn til at undersøkelsen nå får så stor oppmerksomhet. Den bekrefter det mange har vært bekymret for i lang tid, sier Jensen.
Han synes verken politikere eller pressen overreagerer på de nye PISA-resultatene.
Mener de overreagerer
Men det synes pedagogikk-professor Astrid Tolo i Bergen.
– Det er ikke så mye nytt i PISA-resultatene, sier hun til forskning.no.
Astrid Tolo er professor ved Universitetet i Bergen. Hun mener politikere og media overreagerer på de nye PISA-resultatene.(Foto: Universitetet i Bergen)
– Når resultatene blir fremstilt i rangeringslister, som om dette er en konkurranse mellom land, så er det egnet til å skape drama. Det er ikke norsk skole tjent med, sier hun.
Tolo mener likevel det er mye informasjon i PISA-undersøkelsen som er interessant for forskere og politikere å se nærmere på.
Hun mener det er riktig å holde fokus på den gruppen elever som ikke får med seg den kompetansen de trenger for videre utdanning og arbeidsliv.
Tolo peker på at Riksrevisjonens ferske rapport viser et helt grunnleggende problem: Staten har ikke god nok kunnskap om hvordan virkemidlene i utdanningspolitikken virker og hvordan de virker sammen.
– Dette poenget høres det ut som om politikerne har vanskelig for å få med seg eller forstå, selv om det står ganske godt forklart i rapporten.
– Samtidig peker Fellesskoleutvalget på behovet for et forlik, langsiktig retning og mer stabilitet i skolen, sier Tolo.
Annonse
Begge disse rapportene bør få konsekvenser for skolepolitikken, mener Tolo.
– Vi trenger ikke nødvendigvis enda en reform eller nye læreplaner. Vi trenger at politikerne setter seg sammen og blir enige om hva vi faktisk vil med norsk skole – og at vi gir skolen tid til å gjennomføre, evaluere og justere kursen.
