Sverigedemokraternas velgerne har fått langt større tillit til det politiske systemet, viser ny undersøkelse. Men de skiller seg fortsatt tydelig fra andre velgere.
Lederen for Sverigedemokraterna, Jimmie Åkesson, erklærer partiet som en slags vinner selv om de gikk tilbake i valget. – Det er så mange flere mennesker i landet vårt som ikke lenger synes det er vanskelig å si at de er sverigedemokrater, sa han på valgkvelden.(Foto: Pontus Lundahl/TT/NTB)
Det høyrepopulistiske og innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD) har gått fram i riksdagsvalgene helt siden partiet ble etablert i 1988.
Nå ser det ut som om framgangen har stoppet opp.
De foreløpige valgresultatene tyder på at partiet får en oppslutning på rundt 17,5 prosent, mot 20,5 prosent i 2022.
Dermed ser SD ut til å miste velgere for første gang.
Fra outsider til maktfaktor
Nedturen kommer etter fire år der SD har fått langt større politisk innflytelse.
En ny undersøkelse viser samtidig at det har skjedd store endringer blant partiet velgere.
Forskere ved Stockholms universitet har spurt velgerne som støtter Moderatarna (M) og Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) deres om deres syn på samfunnet, politikken og seg selv.
Undersøkelsen er en oppfølging av en lignende studie i 2018. Den gang var SD politisk isolert og uten innflytelse over regjeringen.
Fornøyde med dagens politikk
Undersøkelsen viser at SD-velgerne siden den gang har nærmet seg M-velgere kraftig. Samtidig har avstanden til sosialdemokratene økt.
86 prosent av SD-velgerne er fornøyde med regjeringens politikk. Dette er nesten like mange som blant Moderaternas velgere.
Bare 5 prosent er positive til en sosialdemokratisk regjering.
Noe av det som har endret seg mest siden 2018, er SD-velgernes syn på det politiske systemet.
I 2018 hadde bare 6 prosent av SD-velgerne tillit til Riksdagen. Nå gjelder det 43 prosent.
Da forskning.no intervjuet statsviter Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo før valget i 2018, var SD fortsatt politisk isolert.
Jupskås hadde studert utviklingen til høyrepopulistiske partier i Skandinavia og spådde at SD var på vei inn i en «normaliseringsfase».
Annonse
– Først vil høyresiden åpne dørene for SD, sa han.
Han mente at høyrepopulistene etter hvert ville finne sin plass på høyresiden i svensk politikk.
Betydelig innflytelse
Åtte år senere ser det ut som om han fikk rett.
SD har de siste fire årene vært støtteparti for regjeringen til Moderatarna, Liberalarna og Kristdemokraterna.
De har fått betydelig innflytelse blant annet på migrasjon, kriminalpolitikk og energipolitikken i nabolandet.
Økt klimaskepsis
Den nye undersøkelsen tyder på at også velgerne har fulgt etter. Avstanden mellom SD og M-velgere er blitt mindre.
Men på den andre siden skiller SD-velgerne seg fortsatt tydelig ut.
Tilliten til de etablerte mediene er fortsatt lav.
Klimaskepsisen har økt. Andelen SD-velgerne som avviser den vitenskapelige konsensusen om global oppvarming, har økt fra 14 til 25 prosent fra 2018 til2026.
Kravet om redusert innvandring holder seg høyt, fra 98 prosent i 2018 til 97 prosent i 2026. Blant Moderaternas velgerne steg andelen som vil redusere innvandringen fra 75 til 80 prosent, mens den sank fra 38 til 30 prosent blant sosialdemokratene.
Det er en stor følelsesmessig polarisering i Sverige, finner forskerne.
Bare 14 prosent av S-velgerne kan tenke seg å date en SD-velger. Men hele 48 prosent av SD-velgerne kan tenke seg å date en sosialdemokrat.
Undersøkelsen viser også at Moderatarna-velgerne har blitt mer positivt innstilt til SD, men ikke i samme utstrekning. 63 prosent kunne tenkt seg å gå på date med en SD-velger.
Hele 91 prosent av SD-velgerne kunne tenkt seg å date en moderat.
Mest overraskende
Det som overrasker forskerne mest i undersøkelsen, er hvor lavt SD-velgerne verdsetter statsborgerskap.
72 prosent mener at mangel på god oppførsel er akseptabel grunn til å tilbakekalle statsborgerskap. 71 prosent mener at hvis en person ikke deler svenske verdier, er det en akseptabel grunn til å tilbakekalle det.
– Resultatet viser at disse velgerne ikke ser ut til å gjøre stor forskjell på å tilbakekalle oppholdstillatelse og å tilbakekalle statsborgerskap, sier Jens Rydgren i en pressemelding. Han er professor i sosiologi ved Stockholms universitet og har deltatt i forskningsprosjektet.
