I gamle dager høstet folk mer fra naturen her i nord. Både ved å dyrke grønnsaker, ha husdyr og drive med jakt og fiske. Og det var vanlig å lagre mat i spiskammers eller i kjelleren.

Ungene hadde potetferie slik at de kunne hjelpe til med å høste poteter.

I dag får vi maten vår fra butikken. Og det fins mat nok i verden. Nå handler det om at det må være gode nok forsyningslinjer, slik at maten kommer frem til oss der vi bor.

– Vi er rigget ganske sårbart her i nord. Vi er avhengig av veier og infrastruktur. Lageret vårt er nemlig i trailere, forklarer Magritt Brustad.

Hun forsker på matberedskap og ernæringssikkerhet ved UiT Norges arktiske universitet.

Avhengig av strøm

– Vi vet for lite om hvordan ulike hendelser og kriser vil påvirke oss i nord. Dette trenger vi mer kunnskap om, sier Brustad.

Derfor skal hun, sammen med andre forskere, jobbe med dette i tiden fremover.

Hun forklarer at matsikkerhet handler om at det er nok mat tilgjengelig for folk, også i kriser.

– Hvis det oppstår en situasjon der infrastruktur endrer seg, og folk blir isolert, så kan det bli utfordrende. Spesielt hvis det blir langvarige strømbrudd. All oppbevaring vi bruker i dag, er avhengig av strøm, sier forskeren.

Derfor anbefales vi å ha beredskapslager med primus, tørrmat og hermetikk. Vi bør tenke på at ting kan skje.

Men matsikkerhet er ikke en garanti for at alle får nok ernæring.

Ikke alle får sunn mat

Ernæringssikkerhet handler om når maten er i magen. Om alle har tilgang til nok og næringsrik mat.

Det kan være flere grunner til at folk ikke har tilgang på sunn mat.

– Sunn mat er dyrere. Det er ikke så bra, sier Brustad.

Det kan være gamle folk som ikke vil gå til butikken fordi det er glatt, og de er redde for å falle. Eller for eksempel at bussen har sluttet å gå til ei bygd fordi skolen er lagt ned. Da er det noen som ikke kommer seg til butikken.

Noen mennesker velger også å ikke spise sunt.

Men hvordan kan vi gjøre oss mindre sårbare i nord?

Dyrke mer

– Vi må dyrke mer mat, sier Brustad.

Mer enn halvparten av maten vi spiser i Norge er importert. Og i Troms, der UiT ligger, er bare sju prosent av det vi spiser herfra.

Hun mener det er gode muligheter for å dyrke mer i nord. Både bygg, potet og grønnsaker er arter som kan dra nytte av lyset i nord.

Men mye landbruk er lagt ned. Og kjøttproduksjonen er redusert. Antall aktive gårdsbruk i Nord-Norge er halvert de siste 20 årene.

Så hvorfor har det blitt sånn?

Vanskelig å være bonde i nord

– Det er krevende å være bonde. Avløsere er vanskelig å få slik at bøndene kan få ferie eller bare dra til legen. Det er en grunn til at de legger ned, sier Brustad.

Rammene rundt det å være bonde i dag er ganske krevende.

I prosjektet som Brustad leder, skal yngre bønder intervjues for å finne ut hva som motiverer dem til å være matprodusenter.

Men hva kan politikere gjøre for å bidra til vår matsikkerhet og beredskap?

Bønder er viktig for beredskap

– Politikerne bør ta bedre vare på matprodusentene i landet vårt, mener Brustad.

Det er også en ekstra dimensjon knyttet til det i Nord-Norge. Politikerne bør se på bøndene sin rolle i et større perspektiv.

– Bønder har traktor til å brøyte vei. De har en samfunnsrolle i kraft av sin kunnskap. De er en slags beredskap i lokalsamfunnet. Bygdene har matprodusenter som er verdifulle på så mange måter. De har verktøy, de har redskaper og mye mer, sier forskeren.

Derfor mener hun at det må gjøres en innsats for at yngre mennesker skal satse på matproduksjon i nord.

Brustad mener også at det er viktig at folk lærer mer om hva vi kan spise fra naturen rundt oss.

Litt av denne kunnskapen har gått tapt.

Beredskapsdag på skolen

– Det er viktig med kunnskap om hvordan å sløye fisk. Hvordan å oppbevare fersk fisk. Hvordan å dyrke egne grønnsaker, sier forskeren.

Hun foreslår at det kan være en årlig beredskapsdag på skolen. Kanskje hadde to dager vært fint, en dag med førstehjelp og en dag med der elevene lærer om såkalt selvberging.

– Da kan barna lære å lage bål, tenne på primus, sløye fisk, koke havregrøt med blåbær de har plukket selv, sier Brustad.

Det er viktig at folk faktisk får prøvd disse tingene i det virkelige liv.

Hva mer kan vi enkeltmennesker gjøre?

– Vi skal klare oss i en uke med beredskapslager. Så burde vi lære litt om grønnsaker og poteter. Folk kan også ha det i kasser på verandaen hvis de ikke har en egen hage, sier Brustad.

Kunnskap er så viktig.

Og du kan ikke bare lese om det. Du må prøve det.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Hvordan kan vi skape trygghet i en utrygg verden?

• 

  Derfor trenger vi en lov for kunstig intelligens

• 

  Endringer i kostholdet skaper utfordringer

• 

  Forskere: Risikabelt med flere skip her

• 

  Flere diktaturer enn demokratier: ­– Dette bør bekymre oss alle, sier forsker

• 

  I dypet fant forskerne denne fisken med enorme tenner – omtrent halvparten av hodets størrelse

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER