I TV 2-serien Skolebytte følger vi elever fra Oslo vest og øst som bytter skole for å lære mer om hverandre – og seg selv. 

En ny studie fra Norges Handelshøyskole (NHH) viser at slike møter kan ha dypere konsekvenser, langt ut over vennskap og nye perspektiver.

– Tilgang på et «innside»-nettverk er svært viktig, sier professor Kjell Gunnar Salvanes.

Salvanes er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.

Flere fra elitehjem søker prestisjestudier

Forskerne sin konklusjonen er tydelig.

Når ungdom fra hjem med hvor foreldrene har prestisjeutdanning – som for eksempel leger, jurister og økonomer – går på samme videregående skoler som elever fra familier med lavere utdanning, stiger ambisjonsnivået. 

Elevene gjør det bedre på eksamen og flere søker seg til studier med høye opptakskrav.

– Vi ser at kamerateffekten er sterk. Møter mellom elever med ulik bakgrunn kan skape nye ambisjoner, sier Salvanes.

Det er skarpe skiller mellom skoler i byene

I dag er forskjellene mellom videregående skoler store, særlig i byene. Elever fra familier med høy utdanning samles gjerne på de samme skolene. 

Elever fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn går på andre.

– Slik reproduseres forskjeller mellom generasjoner, sier professoren.

Forskerne ønsket å finne ut av følgende:

Hva er sannsynligheten for å velge en krevende utdanning hvis du går i et kull med barn av leger, jurister og økonomer? 

Og hvordan varierer effektene mellom ulike elevgrupper?

Studien bygger på norske registerdata for nær 180.000 elever som begynte på videregående skole mellom 2002 og 2010. 

Forskerne koblet elevdata med informasjon om foreldrenes utdanning og yrke. Slik identifiserte de barn med høyt utdannede foreldre.

Elever fra elitehjem påvirker alle typer elever

Resultatene er altså entydige.

– Elever med foreldre med eliteutdanning påvirker alle typer elever, sier Salvanes.

I tillegg til at det øker sannsynligheten for bedre karakterer på eksamen, er det også større sjanse for at medelever velger studier det er vanskelig å komme inn på.

Forskjellen slår ut uavhengig av hvor bra elevene har gjort det på skolen tidligere.

Både studievaner og sosiale nettverk påvirkes

Salvanes og forskerne peker på to hovedmekanismer.

Den første handler om faglig standard. Det kan være studievaner, oppmøte og arbeidsdisiplin. Dette smitter mellom elever. 

Den andre mekanismen, som ifølge forskerne er enda viktigere, handler om sosiale nettverk.

– De påvirker medelevenes ambisjoner. Flere får kunnskap om ulike utdanningsveier og karrieremuligheter. De tør å sikte mot de mest ettertraktede utdanningene, sier Salvanes. 

Praten hjemme kan åpne mange dører

Elever fra elitehjem bringer med seg kunnskap og ambisjoner. 

– De besøker hverandre hjemme. Der snakker foreldre med høy utdanning om hvilke studier som gir muligheter, og hva som skal til for å komme inn, sier Salvanes.

Det viktigste er nok at det legges opp til møter mellom ulike grupper av elever.

Dette er måter segregering kan brytes opp på, mener forskerne. 

Når elever møtes på tvers av bakgrunn, får flere tilgang til informasjon, rollemodeller og nettverk – lenge før de skal velge utdanning.

Nettverk veier tungt

– Gitt dagens opptakssystem, er det kanskje ikke håp om mer blandede elevkull på videregående?

– En mulighet er et hybridsystem, der noen tas opp basert på geografisk nærhet til skolen, sier Salvanes. 

Han tror derimot at mer rådgivning alene ikke er nok.

– Nettverk veier tungt. Derfor må vi skape rom for faktisk samhandling mellom ulike elevgrupper, sier professoren.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Menn åpner seg – til en chatbot

• 

  – For ledere er dette kritisk kompetanse, sier forsker

• 

  Vet du egentlig hva fiskebollene koster?

• 

  Ville du løyet for en tusenlapp?

• 

  Forskere er bekymret for mindre KI-bruk blant kvinnelige studenter

• 

  Selvstendig næringsdrivende kvinner unndrar skatt minst like mye som menn

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Referanse:

Sarah Cattan, Kjell G. Salvanes og Emma Tominey: First Generation Elite: The Role of School Networks. American Economic Review. (Sammendrag)