Annonse
Mellomvalg i USA: Dette betyr resultatet for vår sikkerhet
Mange i Europa håper at mellomvalget kan føre til at USA endrer politikken overfor Ukraina og NATO. Men to norske forskere mener det er grunn til å dempe forventningene.
Etter at Donald Trump ble president igjen i januar 2025, har forholdet mellom USA og Europa blitt vanskeligere.
Dette er noe av det som har skjedd:
USA har trukket mye av sin støtte til Ukraina.
Russland er prioritert i forhandlinger om Ukraina.
USA har truet med å ta Grønland.
Den amerikanske administrasjonen har satt spørsmålstegn ved amerikanske sikkerhetsgarantier.
Håper på endringer
Det har vært to spente år for Europa etter at Trump ble president.
Mange europeiske land håper derfor nå at mellomvalget i USA kan føre til en endring i amerikansk utenrikspolitikk, ifølge Marianne Riddervold.
– Men vi bør dempe disse forventningene, mener forskeren ved ARENA Senter for Europastudier ved Universitetet i Oslo og NUPI.
Selv om Demokratene får flertall i Kongressen, betyr det ikke nødvendigvis at USAs utenrikspolitikk vil endre seg særlig mye, mener hun.
Trump har fortsatt stor makt
Den amerikanske presidenten har stor makt over utenrikspolitikken.
Men Kongressen har også viktige oppgaver, påpeker Riddervold.
Det er blant annet Kongressen som bestemmer hvordan staten skal bruke pengene.
Dermed kan politikerne i prinsippet påvirke hvor mye penger USA skal bruke på militær støtte til Ukraina og på amerikanske styrker i Europa.
Gjennom lovgivning kan Kongressen også bidra til nye og strengere sanksjoner mot Russland.
Med et demokratisk flertall kan det altså bli vanskeligere for Trump å gjennomføre deler av utenrikspolitikken sin.
Annonse
– Men i praksis er det ikke så enkelt, sier Riddervold.
Ukraina er ikke førsteprioritet
For det første har Trump en tendens til å forbigå Kongressen, minner hun om.
For det andre har utenrikspolitikk ikke vært et viktig tema for det demokratiske partiet i denne valgkampen.
– I den grad det har vært et tema for demokratiske kandidater, er fokuset på Iran-krigen og hva den har medført i økte priser – eller på Israel. Ikke på allianseforpliktelser eller Ukraina.
Selv om mange demokrater ønsker et tettere samarbeid med Europa, betyr det ikke at USA derfor vil bruke store summer på militær støtte til Ukraina, mener Riddervold.
MAGA er ikke død
Hun tror altså ikke at vi kan forvente at utenrikspolitikken blir så veldig annerledes de neste to årene.
Men på lengre sikt kan mellomvalget likevel gi en pekepinn om den politiske retningen mot presidentvalget i 2028, mener hun.
– Men det betyr ikke at MAGA-bevegelsen er død når Trump går av.
Blir ikke som før igjen
USAs politikere har gradvis rettet mer av oppmerksomheten mot andre deler av verden, sier sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvaret forskningsinstitutt (FFI).
Annonse
– Europa kan derfor ikke regne med at forholdet til USA blir som før igjen, selv om demokratene får større makt. Vi må i større grad sørge for vår egen sikkerhet.
Det betyr ikke at amerikanerne ønsker å trekke seg helt ut av NATO. De står fortsatt ved sine forpliktelser, mener han.
– Donald Trump kan heller ikke trekke USA ut av NATO på egen hånd etter gjeldende amerikansk lov. Men han kan fortsette å ødelegge NATO fra amerikansk side.
Dette kan blant annet skje ved å redusere USAs engasjement i Europa eller skape tvil om amerikanerne vil stille opp for sine allierte, mener Knutsen.
Ukraina blir vårt ansvar
Også Ukraina blir i all hovedsak et europeisk ansvar, mener Knutsen.
– Uansett hvilket parti som får flertall i Kongressen, vil amerikanske politikere overlate hovedansvaret for støtten til Ukraina til europeerne.
Et eksempel på dette er det såkalte PURL-programmet.
Gjennom dette betaler europeiske land for amerikanske våpen som deretter sendes til Ukraina.
Et mer uforutsigbart USA
Den siste tiden har vist at USA er villig til å gå rundt europeerne og forhandle direkte med russerne. Både Ukraina og Europa har blitt satt på sidelinjen.
– Det er viktig å forstå at vi nå har å gjøre med et langt mer uforutsigbart USA, uansett hvordan dette mellomvalget ender, sier Knutsen.
Annonse
Det handler om grunnleggende endringer i amerikansk innenrikspolitikk og hvordan USA ser på seg selv og sin rolle i verden, mener han.
– Det alvorlige er at dette ikke bare handler om Trump som person. Det handler om strukturelle endringer i USA.
Mest lest
Alvorlig for Europa
Dette er alvorlig for oss i Europa og Norge, mener forsvarsforskeren.
– Vi er svært avhengige av USA på det militære området.
Men det handler ikke først og fremst om stridsvogner, soldater eller kampfly. Det handler om militære støttefunksjoner som gjør det mulig å gjennomføre operasjoner, forteller han.
– Det gjelder blant annet etterretning, overvåkning, rekognosering, langtrekkende presisjonsild og strategisk transport.
Vi mangler en strategisk kultur
I Europa er vi altfor fragmenterte, mener Knutsen.
– Vi har 27 medlemsland med 27 ulike forsvarspolitikker og 27 forskjellige forsvarsmarkeder. Det er altfor lite samarbeid og integrasjon mellom landene. Vi mangler en strategisk kultur.
Men samtidig har EU gjort mye på det sikkerhetspolitiske området siden 2022. EU som sikkerhetspolitisk aktør er noe ganske annet enn for bare fire år siden, påpeker han.
Men selv om europeiske land nå ruster kraftig opp, vil det ta svært lang tid før de klarer seg uten amerikansk militær støtte, mener forsvarsforskeren.
– Dette er en av de store utfordringene Europa står overfor.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
