Møter koster 230 milliarder i året – men kan være verdt det

– Møter er som arbeidslivets brokkoli. De er ikke spesielt populære, men kan likevel være bra for oss, sier NHH-professor Katrine V. Løken.

Enda en møteinnkalling dukker opp i innboksen. Snart har du brukt en hel dag av arbeidsuken på møtevirksomhet.

Ny forskning basert på data fra mer enn 9.000 norske arbeidstakere viser at møter krever enorme ressurser.

Samtidig finner forskerne tydelige sammenhenger mellom møter, læring og høyere lønnsvekst.

En omfattende undersøkelse av arbeidslivet

Den nye studien er den første som gir et bredt økonomisk bilde av møtevirksomheten i arbeidslivet.

Forskerne gjorde en omfattende arbeidslivsundersøkelse, gjennomført av Norstat.

Her fikk de et detaljert bilde av hvor mye tid norske bedrifter bruker på møter.

I neste runde er dette koblet med registerdata om ansattes lønn, yrke, arbeidsgiver og bedriftenes økonomi.

Registerdata er detaljert informasjon om hele befolkningen som offentlige etater samler inn, for eksempel opplysninger om fødselsdato, sivilstatus, inntekt, formue, diagnoser, arbeidsforhold og utdanning.

Møtene koster rundt 230 milliarder kroner i året

Den gjennomsnittlige arbeidstakeren bruker 4,7 timer på møter hver uke. Det tilsvarer 12 prosent av en vanlig arbeidsuke.

Når forskerne kombinerer møtetid med lønnsdata, finner de at møter står for rundt 14 prosent av bedriftenes samlede lønnskostnader.

Det tilsvarer om lag 88.000 kroner per ansatt hvert år, eller rundt 230 milliarder kroner på landsbasis.

 – Og det er et forsiktig anslag. Tallene inkluderer ikke forberedelser, reisetid eller oppfølging i etterkant av møtene, sier professor Alexander Willén.

De som har dyrest tid, bruker mest av den på møter

De fleste ansatte deltar i møter ukentlig, mange har flere. Men forskjellene er store.

Hver femte arbeidstaker bruker mer enn åtte timer i uken på møter.

Ikke overraskende er ledere de klart mest aktive møtedeltakerne. Det samme gjelder høyt utdannede og ansatte i kunnskaps- og profesjonsyrker.

Forskerne finner også at ansatte som arbeider hybrid eller hjemmefra deltar i flere møter enn dem som hovedsakelig er på kontoret.

– En mulig forklaring er at formelle møter delvis erstatter den spontane samhandlingen som skjer ved kaffemaskinen eller i gangene, sier Katrine Løken.

Sammenhengen er tydelig

Også mellom bedrifter er forskjellene tydelige.

Bedrifter med høy omsetning og høye lønninger bruker mer tid og penger på møter enn andre, selv om tiden til de ansatte også er dyrere.

Det betyr ikke at møter er årsaken til at disse bedriftene er mer produktive.

 – Vi kan ikke slå fast at møtene i seg selv skaper bedre resultater. Men sammenhengen er tydelig. Selskaper med omfattende møtevirksomhet er ofte også de som gjør det godt, sier Løken.

Det positive med alle møtene

Men hva gjør vi egentlig i alle disse møtene?

Planlegging, problemløsning, informasjonsdeling og koordinering av prosjekter står for størstedelen av møteaktiviteten, viser studien.

Ansatte i møteintensive miljøer rapporterer betydelig mer læring i jobben enn andre.

Kontakt med mer erfarne kolleger henger også sammen med sterkere lønnsvekst over tid. Sterkere kunnskapsoverføring internt i bedriften er en mulig mekanisme.

– Det tyder på at møter ikke bare handler om koordinering og statusoppdateringer, men de gir kunnskapsoverføring, opplæring og utvikling, forteller Alexander Willén.

Forskerne undersøkte en rekke deler av arbeidsdagen – blant annet individuelt arbeid, administrasjon, e-post, reiser og kurs.

Forskerne påviser sammenheng

Av disse aktivitetene er det møtedeltakelse som har sterkest sammenheng med senere lønnsvekst, utdyper Løken.

– Møter er langt mer enn kalenderfyll og statusoppdateringer. De kan også være en investering i hvordan kunnskap deles, ansatte lærer og virksomheter klarer å samarbeide, sier hun.

Forskerne understreker at de ikke kan slå fast at flere møter gir bedriftene større gevinst eller de ansatte høyere lønn.

Men studien viser at møter spiller en viktig rolle for hvordan vi organiserer arbeidet, lærer og samarbeider.

Kilde

David J. Deming mfl.: Meetings. NBER Working Paper No. 35706, 2026.

Kort om studien

Studien bygger på en undersøkelse blant mer enn 9.000 norske arbeidstakere, koblet med registerdata om blant annet lønn, yrke, arbeidsgiver og bedriftenes økonomi.

Forskerne kartla hvor ofte og hvor lenge ansatte sitter i møter og hva de brukes til.

De undersøkte også hvordan møteaktivitet henger sammen med blant annet læring på jobben, lønnsutvikling og kjennetegn ved virksomhetene.

Professorene Katrine V. Løken, Alexander Willén og forsker Yaling Xu er medforfattere av studien. Alle er forskere ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning FAIR.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Populær lederstil kan bremse økonomisk gevinst

• 

  Giftig positivitet på jobben: Hvorfor mumler vi ved kaffemaskinen i stedet for å si fra på møtet?

• 

  Yngst av søsken? Det kan koste å komme sist til verden

• 

  Denne gruppa kvinner gjorde økonomien meir robust

• 

  Dette skjedde da karakterer begynte å avgjøre opptaket til videregående skole i Bergen

• 

  Dette skjer når ingen tør å si «f…!» på jobb

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER