– Vi har faktisk ingen stasjoner som har registrert temperaturer under det som er normalt

Måneden endte 2,7 grader over det som er normalt for dagens klima.

Kun to år har vært varmere i oktober: 2000 og 1901.

– Oktober har vært varm i hele landet og vi har faktisk ingen stasjoner som har registrert temperaturer under det som er normalt, sier klimaforsker Reidun Gangstø.

Oktober satte over 60 rekorder for høy månedstemperatur.

Det ble i tillegg satt over 20 rekorder for høyeste målte temperatur i løpet av et døgn. 

– Vi ser at høsten blir varmere og varmere. Gjennomsnittstemperaturen øker, og vi får flere dager over 15 grader. Høsten vil selvsagt alltid være uforutsigbar, men over tid blir den likevel både varmere og våtere, sier Gangstø.

Ekstremt varmt i nord

Selv om det jevnt over har vært varmt i hele landet, er det særlig i nord måneden peker seg ekstra ut.

Enkelte områder i Nordland, nordlige Troms og Finnmark klassifiseres som «Ekstremt varmt». 

Stasjonen på Svalbard Lufthavn registrerte en tangering av rekorden for maksimumstemperatur i løpet av et døgn med 10,2 grader. Samme temperatur ble registrert den 7. oktober i fjor.

I Finnmark har det i tillegg vært tildels svært tørt og ekstremt tørt. Til forskjell har Østfold hatt sin topp 10 våteste oktober siden målingene startet i 1901. 

– Vi har nådd et punkt hvor du kan se fingeravtrykk av klimaendringene i alle typer vær. Både normalværet og ekstremene har endret seg, sier Gangstø.

De varmeste stasjonene i oktober var:

• Ytterøyane Fyr (Kinn, Vestland): 11,5 grader (1,9 grader over normalen)

• Kvitsøy - Nordbø (Kvitsøy, Rogaland): 11,3 grader (1,5 grader over normalen)

• Lindesnes Fyr (Lindesnes, Agder): 11,3 grader (1,5 grader over normalen)

• Svinøy Fyr (Herøy, Møre og Romsdal): 11,3 grader (1,8 grader over normalen)

• Færder Fyr (Færder, Vestfold): 11,2 grader (1,8 grader over normalen)

• Slåtterøy Fyr (Bømlo, Vestland): 11,2 grader (1,4 grader over normalen)

• Røvær (Haugesund, Rogaland): 11,2 grader (1,4 grader over normalen)

De kaldeste stasjonene i oktober var:

• Gaustatoppen (Tinn, Telemark): -1,4 grader (1,6 grader over normalen)

• Juvvasshøe (Lom, Innlandet): -1,4 grader (2,2 grader over normalen)*

• Sætertinden Ved Tjeldsundet (Tjeldsund, Troms): -0,7 grader (2,2 grader over normalen)

*To andre stasjoner i nærheten var også blant de tre kaldeste, men ble utelatt her fordi de er veldig nære Juvasshøe.

De våteste stasjonene i oktober var:

• Gullfjellet (Bergen, Vestland): 583,8 mm (43 prosent mer nedbør enn normalt)

• Kvitfossen i Vågan (Vågan, Nordland): 519,2 mm (52 prosent mer nedbør enn normalt)

• Samnanger II (Samnanger, Vestland): 517,7 mm (45 prosent mer nedbør enn normalt)

De tørreste stasjonene i oktober var:

• Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark): 9,1 mm (75 prosent mindre nedbør enn normalt)

• Skogfoss (Sør-Varanger, Finnmark): 9,3 mm (80 prosent mindre nedbør enn normalt)

• Polmak Tollsted (Tana, Finnmark): 10,1 mm (75 prosent mindre nedbør enn normalt)

Det ble slått 22 rekorder for nedbør. Se hele rekordtabellen i månedsrapporten under.

Kilde

Reidun Gangstø, Lars Grinde, Ketil Tunheim og Signe Aaboe: Vêret i Noreg. Klimatologisk månadoversikt, oktober 2026.  

Klassifikasjon av temperatur og nedbør

Fra og med januar 2022 gikk Meteorologisk institutt over til to måter å beskrive hvordan en måned har vært værmessig.

I tillegg til temperaturavvik fra normalen og antall prosent mer/mindre nedbør enn normalt, vil en måned plasseres i én av de fem klassene «svært kald», «kald», «normal», «varm» eller «svært varm».

Tilsvarende kan måneden på grunnlag av nedbøren angis som «svært tørr», «tørr», «normal», «våt» eller «svært våt». Om observasjonene er utenfor det som ble observert i normalperioden, 1991–2020, benyttes klassene for ekstrem.

Klassifiseringen kan gjøres både for enkeltstasjoner, fylker/regioner eller for hele landet samlet.

Bak inndelingen i klasser ligger det som i statistikken kalles persentiler. I meteorologi brukes persentiler for å vise hvordan temperatur, nedbør eller vind ligger an sammenlignet med tidligere målinger. De nøyaktige persentil-grensene beregnes fra de 30 årene som utgjør normalperioden. Fra og med 2021 brukes 1991-2020 som normalperiode.

Klasseinndelingen er:

• «Ekstremt kaldt/tørt»: kaldere/tørrere enn det som er observert i hele normalperioden 1991-2020

• «Svært kaldt/tørt»: mellom 0- og 10-persentilene

• «Kaldt/tørt»: mellom 10- og 25-persentilene 

• «Normalt mild/tørr»: mellom 50- og 75-persentilene 

• «Normalt kjølig/våt»: mellom 25- og 50-persentilene 

• «Varmt/vått»: mellom 75- og 90-persentilene

• «Svært varmt/vått»: mellom 90- og 100-persentilen.

• «Ekstremt varmt/vått»: varmere/våtere enn det som er observert i hele normalperioden 1991–2020

Årsaken til at MET innfører denne klassifiseringen er at det er store forskjeller mellom forskjellige steder i landet når det gjelder hvor store avvik fra normalen som er vanlige. Det er for eksempel store forskjeller mellom kyst og innland.

Avviket fra normalen i seg selv sier bare det, men ikke hva som er det vanlige været på et sted. Ved å klassifisere en måned på denne måten ønsker MET å gi større klarhet i hva som er vanlig og hva som er mer uvanlig vær.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.