– De som ble fortrengt fra de mest ettertraktede skolene,
tapte relativt mye. De som kom inn, vant lite. Å prioritere de mest skoleflinke
gir ikke nødvendigvis et bedre samlet resultat.
Det sier Kjell Gunnar Salvanes,
professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og Senter for fremragende forskning
FAIR (NHH).
Søknadsfristen til videregående skole gikk nylig ut. Skal du kunne velge fritt mellom skolene, gjelder det å ha gode
karakterer.
Slik var det ikke i Bergen på begynnelsen av 2000-tallet.
Da fikk elevene plass på den geografisk nærmeste videregående skolen.
– Ordningen delte i praksis elevene i to grupper: De som ble trukket inn, og de som ble skjøvet ut, sier professor Kjell G. Salvanes.(Foto: Hallvard Lyssand)
Ble systemet mer rettferdig?
Opptakssystemet ble lagt om. I tidligere Hordaland og landet
nest største by skjedde det i 2005. Nå skulle karakterer fra ungdomsskolen
avgjøre.
Noen mente dette ville bli mer rettferdig. Andre advarte mot økt
sosial sortering.
– Det var bygget på et meritokratisk prinsipp, en reform
som skulle belønne de flinkeste, sier Salvanes
Men det gamle systemet med
skolesoner og nærhetsprinsippet favoriserte de som bodde nærmest de beste
skolene, understreker han. Det vil si noen skoler i sentrum med de beste lærere.
– De som ikke bodde i sonen med de beste skolene, men som
var skoleflinke, fikk ikke tilgang til de beste skolene. Det var denne
ulikheten et nytt kriterium for inntak på videregående ville rette opp, sier
han
Fortrengningseffekten er sterk
– Spørsmålet er om et såkalt fritt skolevalg førte til en
forbedring eller en gevinst for de som nå kom inn, i forhold til de som ikke
kom inn, sier Salvanes.
Når de mest ettertraktede skolene ikke fikk flere
elevplasser, betydde økt tilgang for noen at andre måtte skyves ut, forklarer han. Det er
nettopp denne fortrengningseffekten forskerne dokumenterer.
I studien analyserer forskerne hva som
skjedde med elevkullene før og etter endringene i opptaket i Bergen.
De ville finne ut hvordan reformen slo ut for elever som søkte studieforberedende
programmer.
Skoleflinke jenter vinner
Det nye opptakssystemet førte samlet sett ikke til at
flere fullførte videregående eller tok høyere utdanning. Men bak tallene
skjuler det seg to svært ulike historier.
– Ordningen delte i praksis elevene i to grupper: De som
ble trukket inn, og de som ble skjøvet ut, sier Salvanes.
Annonse
Den første gruppen er elever som ble trukket inn. De
fikk plass ved de mest populære videregående skolene – skoler som både foreldre
og elever visste hadde et godt akademisk omdømme.
Før reformen ville de ikke
kommet inn, fordi bosted bestemte skoletilhørighet.
– Dette er elever med relativt høye karakterer fra
ungdomsskolen. Mange av dem er jenter, og de kommer oftere fra hjem med høyere
utdanning og inntekt, sier professoren.
De «vant» tilgang til prestisjeskolene. Men gevinsten for
disse var begrenset. De gjorde det omtrent like bra som tilsvarende elever før
reformen.
Andre ble skjøvet ut
Den andre gruppen er elever som skjøvet ut.
Dette er elever ville kommet inn på en populær skole før 2005, men som mistet
plass da karakterer begynte å avgjøre.
– Disse elevene har gjennomgående lave til middels
karakterer, og de kommer oftere fra familier med lavere sosioøkonomisk
bakgrunn, sier Salvanes.
For dem var effekten tydelig.
Elever som ble fortrengt fra de mest ettertraktede
skolene, hadde lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole.
De hadde
også lavere sannsynlighet for å begynne på – og fullføre – høyere utdanning,
ifølge studien.
– Det mest oppsiktsvekkende er at det er disse elevene
som i utgangspunktet hadde mest å vinne på å gå på de mest konkurranseutsatte
skolene, sier Salvanes.
Reformen var ment å belønne innsats og faglig styrke. Men
resultatene viser at når de flinkeste prioriteres, kan konsekvensene bli
motsatt av det mange forventer.
