Giftig positivitet på jobben: Hvorfor mumler vi ved kaffemaskinen i stedet for å si fra på møtet?

Mange nordmenn tør ikke å være ærlige på jobb, viser ny forskning. Her er de mest seiglivede mytene om psykologisk trygghet.

Forsker Bård Fyhn mener mange misforstår hva psykologisk trygghet handler om.

(Foto: Sigrid Folkestad)

Bjørn Egil Halvorsen Bjørn Egil Halvorsen Rådgiver

Norges Handelshøyskole Norges Handelshøyskole

Publisert 15.05.2026 - 00:03

På mandagsmøtet nikker alle til sjefens ord. Ingen stiller spørsmål. Helt knyst.

Men etterpå, ved kaffemaskinen, mumles det. «Dette kommer aldri til å fungere.» «Noen burde sagt ifra.»

Kjenner du deg igjen? Da har dere en jobb å gjøre!

Hygge trumfer ærlighet

Psykologisk trygghet er et av arbeidslivets virkelige fynd-begrep.

Men ifølge forsker Bård Fyhn misforstår mange ledere hva det egentlig handler om.

De tror det er om å gjøre å unngå friksjon, rose hverandre og skape god stemning.

– Det er en uheldig misforståelse at psykologisk trygghet handler om å være snill og mild. Da kan man ende opp med «giftig positivitet», sier han.

Hva det betyr? At hygge trumfer behovet for å være ærlig. Man vil så gjerne være likt og likandes at man ikke sier fra. Ifølge Fyhn er dette et særnorsk trekk.

Nordmenn vil helst ikke tråkke hverandre på tærne

– Vi har et av verdens mest konforme arbeidsliv. Vi vil helst ikke tråkke hverandre på tærne, sier Fyhn, som har brukt store deler av sitt akademiske liv på å undersøke psykologisk trygghet.

Mange tror psykologisk trygghet vokser frem av seg selv, bare folk jobber sammen lenge nok.

Det stemmer ikke, ifølge NHH‑forsker Bård Fyhn.

– «Jo mer vi er sammen, jo gladere og tryggere blir vi», høres fint ut, men det er feil. Tiden i seg selv bygger ikke psykologisk trygghet. Det avgjørende er hvordan man bruker tiden sammen, sier Fyhn.

Dette kjennetegner trygge team

I en fersk studie har han og kollegene identifisert fire arbeidsmåter som kjennetegner psykologisk trygge team, uavhengig av hvor lenge de har jobbet sammen.

Kollegene støtter hverandre og viser omtanke.
De ønsker å bli kjent, og går aktivt inn for å inkludere og unngår klikkdannelser.
De inviterer til ulike meninger og perspektiver, og hjelper hverandre når noen står fast.
De feirer felles fremgang fremfor enkeltprestasjoner.

– Mange ledere undervurderer hvor bevisst dette må jobbes med, sier Fyhn.

Annonse

Han ga tidligere i år ut en bok om temaet, kalt«Psykologisk trygghet i det norske arbeidslivet».

Tør du å fremstå ignorant eller vanskelig på jobb?

Begrepet begynte å svirre på 1960-tallet. I 1990 definerte organisasjonspsykologen William Kahn et steg videre.

Han definerte psykologisk trygghet som følelsen av å kunne være seg selv uten frykt for negative konsekvenser for eget selvbilde, status eller karriere.

I en gruppe betyr dette at du for eksempel kan si «jeg tok feil», «jeg har en bekymring», «jeg er uenig», «jeg forstår ikke» eller «jeg har en idé».

Du tør å fremstå inkompetent, ignorant eller vanskelig å ha med å gjøre uten at det slår tilbake på deg.

– Det er det jeg kaller «mellommenneskelig risikotagning» sier Fyhn.

Fyhn mener psykologisk trygghet på jobb er spesielt relevant nå.

– Det er mye rundt oss som gjør oss utrygge for tiden. Da trenger vi desto mer av den tryggheten vi faktisk kan gjøre noe med, sier forskeren.

Referanse:

Bård Fyhn mfl.: Time Is Not Enough: Exploring the Processes That Shape Team Psychological Safety. Journal of Business and Psychology, 2025. Doi.org/10.1007/s10869-025-10078-9

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.