Yngst av søsken? Det kan koste å komme sist til verden

For 20 år siden gjorde NHH-professor Kjell G. Salvanes, Sandra Black og Paul Devereux en studie på familie og fødselsrekkefølge.

Denne uken kom en ny vitenskapelig artikkel, gjort av andre forskere. Også de har undersøkt dette fenomenet.

– Mønsteret er akkurat det samme, sier Salvanes. 

Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og nestleder ved Senter for fremragende forskning FAIR.

Funnene fra 2005 brøt med tidligere forskning som påsto at det er familiestørrelsen som er avgjørende for barnas fremtid.

Fødselsrekkefølgen har betydning

Det er nemlig en tendens til at barn fra store familier har mindre utdanning og lavere lønn enn barn fra små familier.

Studien The More the Merrier? viste at det ikke var familiestørrelsen som var avgjørende, men fødselsrekkefølgen.

– Førstefødte gjør det best uansett størrelsen på familien. De påfølgende barna gjør det så gradvis dårligere. Og det gjelder ikke bare utdanning – både lønnsnivå og sannsynligheten for å ha heltidsjobb synker i takt med nummeret barnet har i fødselsrekkefølgen, sier Salvanes.

Er flere egentlig bedre?

Barn nummer fire og fem i gjennomsnitt har ett år mindre utdannelse enn barn nummer én. 

Studien viste også at kvinner som er født sist oftere blir tenåringsmødre enn sine førstefødte medsøstre.

Det er vel etablert at tenåringsmødre gjør det dårligere i utdannings- og arbeidsmarkedet.

– Generelt viste studien veldig tydelige resultater, sier Salvanes.

Ny studie: Germs in the family

Forskningen på forskjeller hos søsken vakte stor internasjonal oppmerksomhet for 20 år siden. 

Den nye studien Germs in the Family, nylig publisert i American Economic Review, utdyper hva som ligger bak forskjellene.

Er det foreldrene som oppfører seg annerledes mot yngstebarnet – eller kan de små barna være mer utsatt for smitte og sykdom enn eldstebarnet?

– Foreldre gjør ikke noe galt

– Da vi publiserte vår vitenskapelige artikkel, pekte vi på to mulige forklaringer. Den ene er ganske mekanisk: Foreldre bruker mindre tid på den yngste. Den eldste får mer alenetid med foreldrene, sier han.

Det er fortsatt en sentral del av forklaringen, mener han. 

– Foreldre har bare en viss tid. Når nummer to kommer, og senere nummer tre og fire, blir det mindre tid på hver. Vi fant jo en ganske jevn forskjell mellom én og to, to og tre, tre og fire – innenfor samme familiestørrelse, sier Salvanes.

Han understreker samtidig at dette ikke handler om at foreldre gjør noe galt.

– Det handler om rammene og å få hverdagen til å gå opp i småbarnsfamilier. 

Den andre forklaringen forskerne var opptatt av da, handler om læring mellom søsken.

– Psykologer har også trukket fram at den eldste kan få en slags oppdragende rolle overfor de yngre. Når du må vise, forklare og lære bort hvordan ting gjøres, kan det også være en fordel for deg selv. Du kommer inn i en modus der du trener på å formidle og strukturere kunnskap, sier Salvanes.

Den tredje forklaringen

Den nye studien løfter altså fram en tredje mulig forklaring: sykdom.

Forskerne finner at yngre søsken har klart høyere risiko enn eldre søsken for å bli innlagt med alvorlig luftveissykdom i sitt første leveår. 

Slike tidlige helsesjokk kan hemme utviklingen, sette dem tilbake sammenliknet med jevnaldrende og bidra til lavere lønn senere i livet.

Salvanes mener den nye forklaringen er både interessant og plausibel. Han peker på at det ikke nødvendigvis er sykdom i seg selv som er det avgjørende, men timingen.

– Det kan være tidspunktet sykdommen kommer på, og kanskje hvor ofte de blir syke helt tidlig i livet, som betyr noe, sier han.

Dette er noe mange lurer på

I den nye studien mener forskerne at sykdom kan forklare omtrent halvparten av forskjellen mellom første- og andrefødte, mens resten kan handle om at førstefødte får mer oppmerksomhet fra foreldrene.

At temaet vekker interesse, overrasker ikke Salvanes

– Vi lurer jo på hvordan søsken kan bli så ulike, og hva foreldre gjør med første, andre, tredje og fjerde barn. Det rører ved noe veldig mange er opptatt av, sier han.

Referanser:

Kjell Gunnar Salvanes, Sandra Black og Paul Devereux: The More the Merrier? The Effect of Family Composition on Children's Education. Quarterly Journal of Economics, 2004. DOI:10.2139/ssrn.583144

N. Meltem Daysal mfl.: Germs in the Family: The Short- and Long-Term Consequences of Intra-Household Disease Spread (sammendrag). Akseptert og publisert som kommende artikkel, American Economic Review, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole

Norges Handelshøyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Norges Handelshøyskole:

• 

  Denne gruppa kvinner gjorde økonomien meir robust

• 

  Dette skjedde da karakterer begynte å avgjøre opptaket til videregående skole i Bergen

• 

  Dette skjer når ingen tør å si «f…!» på jobb

• 

  Ambisjoner smitter i klasserommet: Elever fra elite-familier påvirker venner

• 

  Menn åpner seg – til en chatbot

• 

  – For ledere er dette kritisk kompetanse, sier forsker

Les flere artikler fra Norges Handelshøyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER