Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Mye skolefravær? Disse elevene får hjelp for sent
Tiltakene treffer ikke. Disse elevene faller mellom flere stoler, viser ny studie.
Hvorfor er noen borte fra skolen? En forsker har hørt hva ungdommer selv sier om årsakene og erfaringene.(Illustrasjonsfoto: Getty Images)
Maria Gilje StrandMariaGilje StrandKommunikasjonsrådgiver ved Læringsmiljøsenteret
Universitetet i StavangerUniversitetet iStavanger
Publisert
Skolefravær har blitt et hett tema de siste årene.
Politikere, skoler, hjelpetjenester og media er bekymret.
Men hva er det egentlig som gjør at noen barn og unge slutter å komme på skolen? Og hvorfor er det så vanskelig å hjelpe dem tilbake?
Det har Selina Eckhoff Hamadi sett nærmere på i sin doktorgrad ved Universitetet i Stavanger.
– Elevene vil gå på skolen, men får det ikke til
I forskningen sin har Hamadi undersøkt hvordan alvorlig skolefravær oppstår, utvikler seg og håndteres i grunnskolen.
Hun har snakket med ungdommer som selv har vært mye borte fra skolen – og med fagfolk som jobber tett på disse elevene.
– Jeg har sett på hvorfor fraværet starter, hvordan det oppleves for elevene og hvordan hjelpen fra skolen og andre tjenester fungerer i praksis, sier Hamadi.
– Mange elever fortalte at det tok veldig lang tid før skolen tok fraværet på alvor, sier Selina Eckhoff Hamadi.(Foto: Fredrik Lillegraven / UiS)
Hun understreker én ting veldig tydelig:
– Skolefravær handler nesten aldri om at eleven ikke vil. Det handler om at eleven ikke får det til.
Forsker intervjuet ti ungdommer
Hamadi har intervjuet ti ungdommer mellom 12 og 22 år som har hatt alvorlig skolefravær.
I tillegg har hun snakket med 23 fagpersoner fra fire barne- og ungdomsskoler.
Felles for mange av ungdommene var at fraværet startet gradvis. En dårlig opplevelse ble til flere, og til slutt ble terskelen for å møte opp altfor høy.
– Mange fortalte om mobbing, svake relasjoner til lærere og manglende støtte på skolen, sier Hamadi.
– Hovedsakelig var det mobbingen
En av ungdommene beskriver det slik:
«Hovedsakelig var det mobbingen som gjorde at jeg gradvis bare slutta å møte på skolen.»
Annonse
Flere slet også med psykiske helseplager som angst og depresjon. Noen hadde nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD eller autisme, som gjorde skolehverdagen ekstra krevende.
Mange beskrev en sterk følelse av utenforskap – av ikke å passe inn og ikke bli forstått.
Hjelpen kom da det allerede var for sent
Et av de tydeligste funnene i studien er at hjelpen ofte kommer altfor sent.
– Mange elever fortalte at det tok veldig lang tid før skolen tok fraværet på alvor, sier Hamadi.
Ofte ble tiltak først satt inn etter at fraværet hadde vart i måneder – eller år. Da var det mye vanskeligere å få eleven tilbake i klasserommet.
Samtidig fant forskeren store forskjeller mellom skoler og til og med mellom lærere på samme skole.
– Når bekymringen meldes inn, og hvordan fravær håndteres, kan være veldig personavhengig. Mange ansatte mangler både tid, kunnskap og ressurser til å jobbe forebyggende, sier hun.
Noen tiltak gjorde vondt verre
Da hjelpen endelig kom, opplevde mange elever at tiltakene ikke passet for dem.
Alle ungdommene i studien fikk tilbud om undervisning på grupperom eller i små grupper. Det førte ofte til at de møtte oftere opp – men samtidig til mer isolasjon.
– For mange gjorde dette veien tilbake til vanlig klasserom enda lengre, forteller Hamadi.
Annonse
Nesten alle elevene endte til slutt opp på alternative opplæringsarenaer mot slutten av ungdomsskolen.
Noen fikk for mye ansvar selv, andre for lite
Studien viser også at skolene hadde svært ulik praksis. Noen la vekt på inkludering og gradvis tilbakeføring til klassen.
Andre fokuserte mest på individuelle og stressreduserende tiltak – som å skjerme eleven fra klassen.
Det førte til at elevene opplevde svært ulik grad av medvirkning. Noen fikk for mye ansvar selv, andre for lite.
– Noen følte at de aldri ble pushet nok. Andre følte seg tvunget med på løsninger de ikke hadde tro på, sier Hamadi.
– Mange faller mellom flere stoler
Et annet stort problem er manglende samarbeid mellom de ulike aktørene rundt eleven.
Både elever og fagfolk peker på uklare ansvarsområder mellom skole, hjem, PPT, BUP og andre tjenester.
– Når fraværet blir stort og eleven stort sett er hjemme, kan det bli vanskelig for skolen og hjelpeapparatet å komme i posisjon, forklarer Hamadi.
Mange elever og foreldre opplever å stå alene
Skolene forsøker ofte å ta ansvar for mer enn de egentlig har mandat til.
Annonse
Det kan være foreldreveiledning eller undervisning hjemme – bare for å holde kontakten med eleven.
Dette samsvarer også med annen forskning, som viser at foreldre ofte føler seg overlatt til seg selv når barnet har høyt skolefravær.
Men hva er det som kan hjelpe elever med alvorlig grad av skolefraværsproblematikk?
Trygge relasjoner er viktig
Ungdommene i studien var ganske tydelige på hva som hjalp dem mest:
Trygge relasjoner til voksne.
Forutsigbarhet i hverdagen.
Fleksible løsninger som kunne tilpasses deres situasjon.
– Tiltak som tok utgangspunkt i relasjon, fleksibilitet og forståelse ble opplevd som klart mest hjelpsomme, sier Hamadi.
Hun mener forskningen viser hvor viktig det er å oppdage problemer tidlig – før fraværet får feste.
– Vi må ta ungdommenes erfaringer på alvor, reagere tidligere og tilpasse tiltak bedre til hver enkelt, sier hun.
Skolefravær må sees i sammenheng
Hamadi mener løsningene ikke ligger i én enkelt metode, men i bedre samarbeid og helhetlig tenkning.
– Skolefravær er komplekst. Da trenger vi systemer som henger sammen, sier hun.
Når tiltakene settes inn tidlig, når eleven føler seg sett og når de voksne rundt samarbeider godt, kan mye endre seg, mener forskeren.
Annonse
– Trygge relasjoner og bedre samordning mellom skole og hjelpetjenester er helt avgjørende for at oppfølgingen skal fungere, mener Hamadi.
Hamadi, S. E., Havik, T., og Holen, S.: Professionals’ attitudes towards school attendance problems and approaches to address them: A “missing link” in providing effective support (under arbeid).
